Norges eneste spesialist på rekruttering innen geofag og petroleumsteknologi

Fra våren 2009

Verden er en annen                                                                                                  (12.02.2009)

Det er over tre måneder siden sist vi hadde tid til å skrive noe på nyhetsbloggen vår, og siden den gang

er verden blitt en annen. Ikke det at den er blitt forskjellig fra det vi trodde, eller spådde (vi skjønte mer

av finanskrisen enn for eksempel USAs tidligere finansminister Alan Greenspan, den verdenskjente

investoren George Soros og lederskribentene i Dagens Næringsliv). Men menneskehetens atferd har nå

endret seg. Dagens nyhetsbilde preges av at USAs republikanere har gitt landets mørkhudete president

medhold i at fellesskapets siste sparepenger skal brukes til å redde markedet. Hvem hadde trodd det

for ett år siden? Bankene på sin side nekter å fortelle hvor store tap de har på verdipapirer, noe som igjen

fører til at markedsaktørene selv ikke tror at presidentens krisepakke vil virke. Over hele verden sitter folk

flest og bedriftseiere og observerer denne finansielle skypumpen, og skjønner at nå er det kontantbeholdning

som gjelder. Derfor sparer folk så godt de kan, mens seddelpressene gløder i sentralbankene. Resultatet

blir redusert varekjøp, manglende refinansiering av industriprosjekter og reduserte pengeverdier på grunn

av den enorme tilførselen av penger. Det eneste vi mangler nå er de stadige anbefalingene i næringslivs-

avisene om at folk flest bør kjøpe aksjer fordi de er blitt så historisk billige. I dagens utgave av DN anbefales

kjøp av høyrente obligasjonsfond, som i 2008 kom historisk dårlig ut av det hele.

Men nå har folk skjønt mer av spillet. Kontantene sitter som klistret på innsida av sparegrisen. Verden

har gått inn i oksens år, der mye tyder på at kineserne og guvernør Arnold Schwarzenegger, vil ta fatt på

utviklingen av det fornybare energisamfunnet. De rike vil fortsatt være søkkrike, men navnene vil være nye

og bedriftene helt andre enn de vi ser idag. Ut over dette våger vi ikke å spå noe som helst lenger.

Men hittil har vi jo slått markedet.

Høsten 2008:

Endelig krakk

Omsider er krakket et faktum. Det vil si, - endelig er noen ytterst få mediesynsere innen økonomifaget

villige til å ta K-ordet i sin munn. Etter vår mening er det svært oppsiktsvekkende at næringslivsaviser og

økonomieksperter ikke har vært istand til å analysere seg frem til en holdbar beskrivelse av det scenariet

verdensøkonomien nå beveger seg inn i. Det kan virke som om journalister, lederskribenter og professorer

har deltatt i et ideologisk begrunnet fellesskap, der målsettingen har vært å forsøke å dempe fryktmekanis-

mene i markedet. Hvis dette har hindret næringslivsmedia i å gi oss et realistisk bilde av fremtidsutsiktene,

er det meget kritikkverdig.

Mangelen på klarsynthet i de analysene media presenterer, resulterer blant annet i oppslag der aktører i

aksjemarkedet får slippe til med mer eller mindre direkte oppfordringer om å kjøpe "billige" aksjer. Ikke noen

gang i historien har det vært dummere å kjøpe aksjer enn akkurat nå, midt i et børskrakk. Heldigvis har et par

sentrale synsere nå tatt bladet fra munnen.  - Denne høsten, fra august - september og frem til idag, har det

definitivt skjedd et krakk, sier Kristian Falnes i Skagenfondene til DN.  - Hvis dette ikke er et krakk, så vet

ikke jeg, sier Alexandra Morris i Odin Forvaltning.  - Vi er midt inne i et krakk, sier industrimannen Jens

Ulltveit-Moe til NRK. Alle tre på samme dag, og alle i retrospektiv vurdering av situasjonen. Derfor er det grunn

til å spørre: Tør ikke næringslivsmedia å fortelle oss sannheten, tross bedre vitende, av frykt for å bidra til å

drive situasjonen i ytterligere negativ retning?

Finansminister Kristin Halvorsen har lagt stor vekt på å presisere at alle nå må bidra til å roe ned nervene.

Politikere i alle unntatt ett parti har lojalt underkastet seg denne formaningen. Samtidg går verden inn i en

resesjon, markedene vil stagnere i en periode på minst to år, og børsene krakker i store økonomier som Kina,

Russland, USA og EU. Det siste året er verdien av verdens aksjemarkeder redusert med 224 000 milliarder

kroner, til rundt halvparten av høyest oppblåste verdi. Fallet i verdier som ikke er børsnotert er det ingen som

kjenner. Hviterussland, Ukraina, Ungarn, Island, Argentina og Pakistan ber om nødhjelp fra Det internasjonale

valutafondet IMF, mens Romania, Bulgaria, Sør-Korea, Baltikum og Balkan beveger seg mot samme situa-

sjon. U-landene vil bli overlatt til seg selv. Finanskrisen er nå en global krise, og det finnes ingen trygg havn

lenger. Ikke en gang i verdens sterkeste økonomi, USA. Veldig mange vil nå slutte å bruke penger, enten

fordi de vil sitte på kontantene eller fordi de ikke har noen. Derfor vil nedgangen også fortsette, og derfor går

verdensøkonomien inn i en resesjon som i faktiske pengetap blir den verste i historien. Oslo Børs vil havne

mellom 150 og 200 poeng. Hvorfor må man være liten, betydningsløs og uhildet for å tørre å si dette?

(BRAINS 25.10.2008, basert på faktamateriale fra DN og Aftenposten, samt vår egen prognose 26. mars her).

Situasjonen farligere nå

Tre virkemidler er hittil tatt i bruk for å demme opp for en global kollaps i finansmarkedene. USA og noen

andre stater har lovet å kjøpe ut råtne lån, føderale myndigheter har begynt å tilføre kapital ved å gå inn på

eiersiden i bankene (kjøpe aksjer) og sentralbankene gir finansielle garantier og statslån (Norges Bank).

I tillegg setter sentralbankene ned styringsrentene. Men markedene selv fortsetter å reagere med mistro og

depresjon. Da Norges Bank satte ned renta med bare 0.5 prosent, stupte Oslo Børs, også fordi New York-

børsen ved åpning gikk ned. Hvorfor? Trolig fordi både omfanget av bankenes tap og markedsmekanismene

er undervurdert og dårlig forstått.

Gjelda i den internasjonale banknæringen er på anslagsvis 250 000 000 000 000 (250 billioner kroner), og

daglig handler finansinstitusjonene valuta og kompliserte derivater for 20 billioner kroner i et nettverk så

uoversiktlig at Fugleredet i Beijing fremstår som en legokloss i sammenligning (iflg. sjeføkonom Øystein

Dørum i DnB Nor Markets). "Sosialiseringen " av bankene gjennom myndighetenes kjøp av eierandeler vil

også ha en tilleggseffekt. Myndighetene kommer inn som representanter i styrerommene. Det innebærer økt

kontroll med eiernes mentalitet og oppfølging av lover og regler, og vil dempe den råeste kynismen i bank-

markedene. Noe som igjen vil gjøre markedet mer forsiktig, "anstendig" og gjennomsiktig. Dette er ikke godt

nytt for de mest ytterliggående liberalistene, og dem er det mange av der ute. Hvor avhengig er et funksjonelt

finansmarked av kynisme?

Men aller farligst er det faktum at repertoaret av virkemidler er iferd med å bli brukt opp. Hvis myndighetene

oppdager at skattebetalernes penger er iferd med å gå tapt i et sluk som viser seg å være større enn noen

har trodd, vil fokus flyttes over på mulighetene for sosial uro. Da har vi et radikalt annerledes scenario. Alle

spår at vi nå går inn i en realøkonomisk nedkonjunktur. Hva skjer med bankenes utestående 250 billioner da?

Islendingene hamstrer hermetikk og dopapir. Situasjonen kan være farligere enn som så.

(BRAINS 15.10.2008).

Ingen supermakter i kø

Med større eller mindre grad av skadefryd, har både politikere, samfunnskritikere og politiske synsere flittig

kommentert de siste dagenes kollaps i amerikansk økonomi. Noen antyder til og med at dette kan være

slutten på det amerikanske verdensherredømmet. Landets internasjonale omdømme har også kollapset under

president George W. Bush. Krakket i finanssyetemene setter mannen og landet hans i ytterligere vanry,

ikke minst hjemme i USA. Men hvis USA som supermakt opphører, hvem står da klare til å overta?

Selv seriøse kommentatorer tror at 2008 blir vendepunktet etter 60 års amerikansk økonomisk verdens-

dominans. Wall Streets betydning som hjertepumpe i verdensøkonomien vil miste sin betydning. Det vil ta

lang tid å gjenopprette tillit og kredittverdighet. Likevel tyder mye på at den amerikanske butikken etter hvert

vil humpe og gå omtrent som før. Årsaken ligger i den kolossale avhengigheten andre land har til amerikanske

forbrukere. Og ingen andre land står klare til å kjempe frem en alternativ økonomisk verdensorden.

Frankrikes president Sarkozy skulle sikkert gjerne ha gjort det, men hans angstfylte nasjon er uten slik evne.

Det politiske EU viser heller ingen evne til bred samling om et svar på krisen. Vårt århundres antatte super-

makt, Kina, kan heller ikke glede seg over nedturen. Landets eksplosive velstandsvekst er bygget på eksport,

i stor grad til USA, og betalt med råtne amerikanske verdipapirer. Kinas ledelse lyttet aldri til rådene om å

prioritere et kjøpekraftig hjemlig marked. Nå vil veksten bråbremse, med enorme virkninger på råvareprisene.

Fall i olje- og energiprisene vil ramme USAs rivaler Russland, Iran og Venezuela meget brutalt, og Hugo

Chavez kan få problemer med å overleve politisk. USA har vært i trøbbel før, og vist en uslåelig evne til å reise

seg på nytt. Deretter bygger de minnesmerker over de mange tårnene som raste sammen.

(BRAINS 08.10.2008).

Ingen tror på planen

Mandag den 29. september skulle bli dagen da finanskrisen bremset opp og kapitaleierne fikk tilbake

troen på frentiden. Det skjedde ikke. Oslo Børs kollapset ned hele 8.30 prosent og opplevde det styggeste

fallet siden 1991. Og dette til tross for at det var mindre enn et døgn siden George Bush kunngjorde at nå

er den amerikanske redningspakken tilsvarende nesten 4000 milliarder kroner så godt som vedtatt.

Spørsmålet blir derfor: Hvorfor tror ikke markedets egne aktører selv på redningsplanen? Hvorfor ser ikke

aktørene selv det positive i sentralbankenes handlekraft? Svaret er:  Fordi markedet selv skjønner hva som

er grunnleggende galt og fordi de ser at "redningspakken" bare bidrar til å dekke over problemet.

De siste dagene har det haglet med kommentarer og analyser rundt årsakene til kollapsen i det frie,

svakt regulerte finansmarkedet. Vi her på sidelinjen har også en konklusjon, og den kommer straks. Men først

noen punkter fra landets høyest profilerte fagfolk innen økonomisk analyse. Sjefsøkonom Harald M. Andre-

assen i First Securities er blant dem som mener (som oss) at redningspakken bare vil gjøre vondt verre.

- Det grunnleggende problemet for USA er at landet bruker mye mer penger enn det tjener, at husholdning-

ene bruker mer penger enn de tjener, og at staten bruker mer enn den tjener. Hasteløsningen som ble vedtatt

i helga skyldes hensynet til den kortsiktige kursutviklingen og løser ikke problemet, mener Andreassen.

En annen som kommenterer markedskollapsen i dagens DN er professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved

Universitetet i Oslo. Hun konkluderer med at utilstrekkelige reguleringer gjorde det mulig å bygge investerings-

banker som ble så svære, at de umulig kunne sikres mot "feil". Faktum er at mange lenge hadde advart mot

sammenslåingen av de største kommersielle bankene og finansbankene, fordi slike megabanker ville være

avhengige av statlige redningsaksjoner finansiert av skattebetalerne, hvis de dummet seg ut. Det har de nå

gjort. Kunstig lave renter og en flom av kapital rundt årtusenskiftet bidro også til den amerikanske

finansboblen, ifølge Ulltveit-Moe.

Altså handler dette om sentrale reguleringer og lovverk. Men hva er det man i så fall ønsker å regulere?

Hvorfor ser man nå at lovverket burde ha vært strengere? Hva er sakens virkelige nøkkelforklaring? Jo, her

kommer den norske finansprofessoren B. Espen Eckbo oss kjærkomment i møte i dagens Aftenposten,

med en forklaring som omsider retter søkelyset på menneskets grunnleggende natur. Riktignok gjør han som

ihuga markedsliberaølister flest nå om dagen, en innledende øvelse med forsikring om at både markedet og

redningspakken vil virke etter hensikten, at det verste er over og at business snart vil være as usual.

Myndighetene og skattebetalerne vil snart få pengene sine tilbake, sier Eckbo, som frykter nye reguleringer.

Men så kommer erkjennelsen:

- Det er viktig å erkjenne menneskets natur. Du kan ikke kvitte deg med grådighet. Det er en drift på linje med

seksualdriften. Derfor er det viktig at det settes opp systemer som kontrollerer vår natur. Husk at i Enron-

styret satt noen av de flotteste menneskene i verden, sier Eckbo, som underviser ved Tuck School of

Business, verdens høyest rangerte økonomihøyskole.

Markedet tror ikke på redningsplanen, fordi aktørene foreløpig ikke ser snurten av konkrete reguleringer som

vil begrense menneskelig økonomisk atferd. Dermed må forbrukerne og den alminnelige mann i gata vise vei.

Det er samfunnsansvar, atferdsreguleringer og statlig nøkternhet som er løsningen. Ikke opptrykk av flere

pengesedler og spekulasjon i føderalt styrt inflasjon. Derfor kommer nå det største krakket på nesten 100 år.

Vi tror Oslo Børs skal ned på 250 - 260 poeng før det snur, og det kommer til å ta tid. Forøvrig finnes det flere

lærebøker i økonomisk atferd (som regnes som et eget fag), og en masse litteratur innen biologisk atferds-

økologi. Kan anbefales også på Tuck School of Business og i samtlige meglerhus.

(BRAINS mandag 29.09.2008, etter middag).

Innsidernes lekegrind

I en kronikk i Dagens Næringsliv idag fremstår Oslo Børs som handlingslammet i arbeidet mot den økende

innsidehandelen. Der skriver børsens pressetalsmann Tor Arne Olsen at det er naivt å tro at Oslo Børs og

Kredittilsynet skal ta absolutt all innsidehandel. "Like naivt som å forvente at politiet skal ta alle som kjører

for fort eller at Tollvesenet skal luke ut samtlige som smugler", skriver Olsen. Sammenligningen er kanskje

ikke så heldig valgt, for alle vet jo hvor vanlig råkjøring og smugling er, og hvor forsvinnende liten sjansen er

for å bli tatt. Oslo Børs er blitt karakterisert som en innsidebørs ved flere anledninger, og nylig hevdet

professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI at halvparten av all handel ved Oslo Børs er basert

på ulovlig innsideinformasjon.  - Acta-saken er bare toppen av et isfjlell, sa professoren i juni i år. Torsdag

sist uke spratt kursen på REC-aksjer uforklarlig i været med 15 prosent. Først dagen etter slapp selskapet

nyheten om at det var inngått kontrakter om salg av egenprodusert monosilangass for nærmere en milliard

dollar. Men på den gladnyheten lå aksjen helt flatt! Hvor nedsnødd må man være for ikke å skjønne at

nyheten om gasskontrakten var kjent i markedet minst en dag i forveien og at noen gjorde store penger

på dette? "På Oslo Børs har vi de siste ti årene bygget opp et erfarent overvåkningsteam med høy kompe-

tanse, godt støttet av et av verdens aller mest moderne og effektive elektroniske overvåkingssystemer",

skriver pressetalsmann Olsen, og slår i samme kronikk det hele ihjel ved å si at " ... hvem skal etterforske

de store innsidesakene som Kredittilsynet varsler fremover, dersom Økokrim allerede nå mangler ressurser?"

"Konkret må det settes inn store nok ressurser til at mange nok blir tatt", skriver Olsen.

      Mange nok til hva? Mange nok til at illusjonen om rettferdig handel med aksjer kan opprettholdes?

Alle vet jo hva som skjer her. Uten innsideinfo blir man alltid diltende etter på Oslo Børs. Det ligger nærmest

i børshandelens natur, i dette lille småkorrupte landet.  (BRAINS 21.07.2008, etter å ha lest pressetalsmann

Tor Arne Olsens kronikk "Innsidestraff som svir" i Dagens Næringsliv samme dag).

(Denne snutten fra BRAINS ble også trykket i Dagens Næringsliv 05.08.2008 side 3).

Vellykket spekulasjon

Over 600 000 dollar eller drøyt 3 millioner kroner pr. dag, er den prisen selskapene nå må betale for leie

av boreplattformer. Seadrill, som ble etablert på et hotellrom i Praha i 2005 av John Fredriksens nærmeste

medarbeider John Olav Trøym, har senere vokst til å bli en av de største bore-entreprenørene i verden.

Dette har skjedd ved en serie oppkjøp og godt timede bestillinger av rigger som nå kommer som perler på

en snor fra verft i Korea og Singapore. Seadrill står alene for en fjerdedel av de norske og norsk-kontrollerte

riggbestillingene, med sitt samlede investeringsprogram på 20 borefartøyer, 9 oppjekkbare rigger, 8 halvt

nedsenkbare rigger (semi´er) og 3 spesialiserte boreskip. En enorm investering. Siden 2004 har norske og

norsk-kontrollerte selskaper bestilt ialt 81 borefartøyer for vel 130 milliarder kroner, og veldig mye av det er

bygget på ren spekulasjon. Tidligere har store utenlandske boreselskaper ristet på hodet over den norske

byggeboomen. Nå sier verdens fremste rigganalytikere at alt har vært gjort riktig. Det finnes ingen mørke

skyer på rigghimmelen over en verden som skriker etter mer olje. Den begrensende faktoren nå blir geologer

og geofysikere som kan fortelle selskapene hvor det er lurt å plassere borefartøyene til enhver tid. Og de blir

ikke bygget på verft i Asia, men utdannes i meget begrenset antall fra norske universiteter.

(BRAINS på grunnlag av Bjørn Segrovs kommentar i Dagens Næringsliv 08.07.2008).

Våren 2008:

Prognosene sprenges

Staten kommer til å tjene rundt 550 milliarder kroner på oljesektoren i 2008. Dette forutsetter en oljepris på

rundt 110 dollar i snitt ( = 560 kroner fatet), og det kan godt skje. Bare StatoilHydro vil sende drøyt 60 milli-

arder kroner i skatt og utbytte til Staten etter årets første fem måneder. Norge tjener stadig mer penger per fat

som pumpes opp, men samtidig blir det stadig mindre olje og gass i de norske reservoarene. Skatteinntekter

pluss statens andel av overskuddet i StatoilHydro alene vil utgjøre rundt 200 milliarder kroner i 2008. Det er

mer enn alle andre skattytere (bedrifter og privatpersoner) betaler i skatt på inntekt og formue på årsbasis.

Om oljeprisen virkelig vil holde seg på dagens rekordnivåer, er et annet spørsmål. Estimatene spriker i alle

retninger. Til nå har snittprisen vært på 101.65 dollar eller 530 kroner fatet. I årets første kvartal dro Statoil-

Hydro inn en oljepris på 93.5 dollar pr. fat, som er hele 66 prosent høyere enn for et år siden. Verden er blitt

så komplisert og energiavhengig at ingen lenger klarer å lage gode prognoser for utviklingen. Det er bare å

vente og se. (Kilde: Dagens Næringsliv 14.05.2008 samt egne betraktninger).

Oljen til 200 dollar

Økonomene klarer ikke lenger å forholde seg til oljeprisen, hverken teoretisk eller i praksis. Mens ekspertene

for bare ett år siden spådde kollaps i verdensøkonomien ved en varig oljepris på 100 dollar fatet, snakkes og

skrives det nå åpent om en varig pris på 200 dollar. Prisen på Nordsjøolje nådde i går ny rekord på 121.47

dollar fatet, noe som er vanvittig høyt. Men selv dette er ingenting i forhold til nivået videre fremover, ifølge

investor Jens Ulltveit-Moe, som mener prisen vil nærme seg 200 dollar iløpet av bare fem år. Ulltveit-Moe

innrømmer forøvrig å være blant dem som i vinter tok grundig feil med hensyn til utviklingen av oljeprisen.

- Jeg trodde tilbudet ville holde seg og etterspørselen synke. Etterspørselen har sunket i USA men ikke i

de andre landene, samtidig som produksjonen ikke vokser. Derfor øker prisen, sier Ulltveit-Moe. Noen av de

viktigste årsakene til prisøkningen er å finne i de store nasjonale oljeselskapene, som enten ikke vil eller kan

produsere mer. Byråkrati og skatteregler bidrar også. Mexico sitter på masse olje, men får den ikke ut på

markedet på grunn av byråkratisk treghet. I Russland tar staten alle inntekter ut over 35 dollar fatet, og fjerner

på den måten incentivene for å jobbe frem nye felt. Brasil har i all hovedsak bestemt seg for å bruke egen olje

innenlands. Norge og Storbritannia klarer ikke å oppfylle produksjonsmålene og finner lite nytt. Enkelte

analytikere mener at økt bilsalg i land som Kina og India er viktigere for oljeprisen enn at forbruket går noe

ned i USA. I tillegg kommer begrensninger på rigger, utstyr og folk. Uroen i finansmarkedene ser heller ikke ut

til å bety noe i denne sammenheng. En voksende verdensøkonomi vil være det avgjørende for all prisutvikling

i råvaremarkedene. (Kilde: Dagens Næringsliv 08.05.2008, samte egne vurderinger).

Ikke beste system lenger

Én krone i egenkapital i en bank gir grunnlag for å låne ut cirka ti kroner. Slik fungerer bankene nærmest

som en vektstang i økonomien. Lite egenkapital, men god avkastning på utlånte penger. Når bankene derimot

taper penger på sine utlån og dermed mister egenkapital, blir konsekvensene for nye utlån dramatisk forstør-

ret gjennom denne vektstangeffekten. Hvis kommersielle amerikanske banker taper 60 milliarder dollar på

råtne boliglån, kan det derfor medføre at de må redusere sine totale utlån med hele 455 milliarder dollar.

Samarbeidsorganisasjonen for de rike landene, OECD, kom denne uken med en ny rapport om den såkalte

subprime-krisen i finanssystemet. Organisasjonen oppjusterer nå sine allerede dystre spådommer med 40 %,

og mener at finansnæringens samlede tap blir på 422 milliarder dollar. Basert på aksjekurser og prisene på

nye boliglån, mener derimot markedet selv at tapene kan bli på hele 700 - 900 milliarder dollar. Uansett hvem

som har mest rett, kan denne kredittskvisen bety et årlig samfunnsøkonomisk tap i USA på minst 300 mrd

dollar. Med uthevet skrift og utropstegn skriver OECD i sin rapport at "derfor kan man ikke tillate at dette

skjer!". En måte å løse problemet på er å pålegge bankene å straks bokføre alle tap i sin helhet, og dermed

vise frem det enorme hullet i egenkapitalen. Deretter må tapene legges i en egen enhet som staten tar ansvar

for. Det er tvilsomt om amerikanske politikere vil gå med på en slik "sosialisering av tapene". Deretter må

bankene hente inn minst 60 milliarder dollar i ny egenkapital for å opprettholde sin virksomhet. Bare det er

nærmest en umulig oppgave. Hvis ikke staten overtar de råtne lånene, trenger bankene astronomiske 137

milliarder dollar for å opprettholde normal vekst på 7 prosent på sine utlån. Det er helt urealistisk og viser at

bankene nå ikke kan fungere normalt uten statlig hjelp. OECD konkluderer lakonisk i sin skjellsettende

rapport med at "det er ikke lenger mulig å hevde at vi har det beste av alle mulige finansielle systemer".

(Kilde: Terje Erikstads kommentar i Dagens Næringsliv 18.04.2008, noe omskrevet).

p.s. Ifølge den amerikanske investoren og filantropen George Soros, går det rykter i markedet om at finans-

banken JPMorgan har 16 000 milliarder dollar utestående i såkalte credit default swaps, det vil si oppkjøp

av andre bankers og bedrifters lånerisiko med tilsvarende mulighet for avkastning. Banken Bear Stearns

hadde rundt 2500 milliarder dollar utestående i slik risiko, og måtte til slutt reddes av myndighetene.

Den vesle livsgnisten Abel

Niels Henrik Abel var så svak da han ble født, at "han måtte vaskast med raudvin og leggast i tjukke lag

av bomull for at den vesle livsgnisten ikkje skulle blåsast ut", skriver biografen Arild Stubhaug. Abel ble

født på Finnøy i Ryfylke 5. august 1802 og vokste opp på Gjerstad i Aust-Agder hvor han døde allerede

6. april 1829. Hans liv var tragisk og hans geni ble ikke forstått før det var for sent, men idag rager han over

de fleste i matematikkfaget. Niels Henrik Abel er Norges fremste matematiker. I forbindelse med 200-års-

jubiléet for Abels fødsel i 2002, etablerte daværende statsminister Jens Stoltenberg Abelprisen som er på

seks millioner kroner. Det Norske Videnskaps-Akademi har oppnevnt en Abelkomité som består av fem

matematikere, som vurderer nominerte kandidater og anbefaler en vinner. Vinnere av årets Abelpris ble

professor John Griggs Thompson ved University of Florida og professor Jaques Tits ved College de France.

De har utformet moderne gruppeteori, som er vitenskapen om symmetrier. Deres teoretiske tilnærming kan

blant annet forklare forholdet mellom speilingene og rotasjonene til et ikosaeder, avsløre hemmeligheten

bak Rubiks kube, eller undersøke symmetriene blant løsningene på femtegradsligningene slik Niels Henrik

Abel gjorde allerede for 184 år siden. Symmetrier er også kjent fra mange andre områder innen naturviten-

skapene. Thompsons og Tits resultater har "eksepsjonell dybde og betydning" sier Abelkomiteen.

(Kilde: Dagens Næringsliv 28.03.2008, med vår egen vri).

Det kommer et krakk

Det sies at ingen ting er lettere å glemme enn en fotballkamp. Neivel? Men hva med faren for et børskrakk?

Så sent som 18. mars, altså dagen før den nasjonale påskelammelsen, var finanssystemene så rystet at

analytikerne snakket både åpent og høyt om muligheten for et amerikansk ledet krakk. Verdien av den

amerikanske storbanken Bear Stearns krakket først 50 prosent iløpet av en formiddag før den i påsken ble

solgt til en konkurrent for noen knapper og bleknede glansbilder. Da det viste seg at prisen på banken likevel

ikke ble så lav som først meldt, spratt børsindeksene i været og Oslo Børs åpnet etter ferien med en kraftig

opptur for brune og påskeslitne børsfolk. Det er lett å glemme realitetene når sola skinner.

Stadig flere amerikanske banker ber myndighetene frelse dem og tilgi deres synder. Investorer ber til og med

EUs sentralbank om å redde den amerikanske økonomien, mens den amerikanske sentralbanken tyr til

stadig mer desperate virkemidler for å dekke over landets hengemyr av finansielle atferdsproblemer. Til nå

har den senket styringsrenten med nærmere 4 prosent og tilført finansmarkedet over 200 milliarder dollar.

Samtidig dupper dollaren nå straks under 5 katastrofale kroner mens Euroen styrker seg. Det eneste positive

ved dette er at størrelsen på amerikansk gjeld synker med lavere dollarverdi. Men problemet er at føderale

amerikanske myndigheter bidrar til å legitimere tvilsom og spekulativ atferd i finans- og aksjemarkedet.

Idag er det øyeblikkets nyheter og ikke langsiktig analyse som styrer investorenes atferd.

Generelt kan en si at kortsiktige nyheter kan være positive mens de langsiktige er negative, ihvertfall innenfor

året 2008. Hovedindeksen på Oslo Børs endte idag (26. mars) på 400 poeng mens tekniske analyser peker

mot rundt 370 poeng iløpet av året (Dagens Næringsliv 13. mars). Bare 20 prosent av investorene er positive

på lang sikt.

Sannheten vil komme for en dag. Og den er at USA er inne i begynnelsen på den verste resesjonen siden

andre verdenskrig, og at en spiral av begivenheter kommer til å trekke den amerikanske økonomien videre

ned i søla. Banksektoren kommer til å slite i lang tid fremover. Den reelle verdien av internasjonale banker

vil komme til syne, og det blir ikke noe vakkert syn. Her har det vært mye tvilsomt spill de siste årene

og den globale bankindeksen har falt med 14 prosent bare siden nyttår. Mens andre deler av næringslivet har

vært forsiktige nok til å redusere sin gjeld, har bankene økt sin gjeld ( = gearing = bobleblåsing). I praksis har

dette skjedd ved enorme utlån, mens den bokførte egenkapitalen har vært uhyggelig lav. Bear Stearns

hadde en egenkapital på 12 milliarder dollar, men eiendeler i form av utlånte penger på 400 milliarder dollar.

Dermed hadde de ingen ting å stå imot med når lånene ikke ble tilbakebetalt. Og dermed ble banken også

nærmest likvidert, mens den burda ha fått gå konkurs. Amerikanske myndigheter burde ikke bidra til å

forhindre konkurs i en bank som kanskje har vært den aller råeste i sin forretningsførsel. Kostnaden kan bli

et reelt, internasjonalt krakk når den brede mangelen på likviditet kommer til syne, samtidig som folk flest

slutter å bruke penger fordi de må betale sine stadig dyrere lån. (BRAINS 26.03.2008).

- Kan ha dårlige dager

Børge Ousland innrømmer overfor Aftenposten at trangen til å gi opp har vært ekstrem i enkelte situasjoner.

Han sier at han mange ganger har følt seg helt fortapt, og at slike følelser kan bli sittende lenge i kroppen,

spesielt i starten av lange ekspedisjoner. Ousland jobbet i ti år som dykker i Nordsjøen før han la ut på den

første turen over Grønland sammen med to Nordsjø-kompiser.   - Vi reiste uten moderne utstyr og brukte

sekstant som Nansen og Amundsen. Det ga meg en enorm respekt for deres ekspedisjoner. Jeg har aldri

vært så sulten noen gang som på den turen, fordi vi hadde med alt for lite mat og klær, sier Ousland.

På spørsmål om den viktigste lærdommen etter de lange turene i Antarktis og over Ishavet, kan mange

hverdags-frustrerte studenter (og investorer) finne noe å motivere seg med:   - Jeg lærte at det går an å

overvinne frykt og mentale sperrer ved å ha fokus på nære, små ting og ved å gi seg selv belønning for å

gjennomføre det som er planlagt. Men du må erkjenne at du har dårlige dager, og tåle å være nede i kjelleren

uten å miste motet. Det å holde motet og viljestyrken oppe helt på egen hånd, er mye verre enn når det er to

sammen på tur. Men det går hvis du beholder fokus, sier Børge Ousland. (Kilde: Aftenposten 01.03.2008).

Reservene faller

Verden forbruker i øyeblikket omtrent tre ganger så mye olje som det som oppdages. Samtidig ligger

erstatningsraten hos de syv største vestlige oljeselskapene i verden på bare 80 prosent for årene 2002 -

2006. Fundamentale drivkrefter i oljemarkedet har de siste dagene drevet oljeprisen opp i en tilsynelatende

stabil pris på over 100 dollar fatet. Nye store funn når heller ikke markedet som før. Brasils president sier

at hver dråpe som er funnet i det siste skal brukes innenlands, og at de ikke vil være med på å løse energi-

krisen i nabolandet Argentina. Også StatoilHydros samlede reserver av olje og gass har falt jevnt og trutt de

siste årene. Selv om tendensen ikke er dramatisk, er status idag drøye fem prosent lavere enn det Statoil

og Hydro samlet kunne skilte med ved utgangen av 2004. Men en gjennomsnittlig oljepris på over 70 dollar

i 2007 gjør at pengene bare renner inn i den norske pengebingen. Den høye prisen gjør at det også er mulig

å gjenåpne felt som var nedstengt på grunn av marginal fortjeneste. Det norske smilet har ikke stivnet ennå,

men før eller siden vil inntektene begynne å falle. Mye avhenger av hva som kommer til å skje på letefronten

i nordområdene de nærmste årene. (BRAINS 28.02.2008 samt fakta fra Dagens Næringsliv).

Lund kan få sparken

Statoil valgte å satse på helt ny teknologi da de planla anlegget for nedkjølt, flytende gass på Melkøya

utenfor Hammerfest. Valget ble gjort før Helge Lund kom inn som konsernsjef. Men noe er alvorlig galt

med konstruksjonen av anlegget. Lund har hatt vel tre år på å korrigere kursen i det sjansespillet som

Statoil ga seg ut på ved å velge åpenbart uferdig teknologi. Kostnadene ved hele Snøhvit-utbyggingen

er nå beregnet til rundt 60 milliarder kroner, som er nærmere 20 milliarder mer enn opprinnelig planlagt.

Det tilsvarer 3.5 Mong. En Mong er 6 milliarder kroner, som var kostnadssprekken på Mongstad i 1987 da

Statoils første sjef, Arve Johnsen og styret måtte gå. Sprekken på Mongstad skyldtes dårlig planlegging,

tekniske feilberegninger og dårlig prosjektledelse. Det kritiske for StatoilHydro på Snøhvit nå, er at de ikke

vet hva de skal gjøre. Helge Lund svarte kronisk unnvikende på alle spørsmål fra pressen under resultat-

presentasjonen for selskapet i går, men fremholdt at de manglet fullstendige data og at det var usikkert

om feilen på anlegget kunne repareres slik at det blir full drift i 2009.   - Selv om jeg overtok langt ute i

prosessen, er Snøhvit noe jeg blir målt på som konsernsjef hver dag, sier Lund til Aftenposten, som på

sin side konkluderer med at det kan stå om jobben for Lund hvis anlegget er oppe i full produksjon først

i 2010. De forsiktige uttalelsene fra Lund kombinert med krangelen med den tyske teknologipartneren

Linde om hva som faktisk har gått galt, kan tyde på at konsernsjefen også selv ser seg som potensiell

jobbsøker i et perspektiv på et år eller to. (Kilde: Dagens Næringsliv og Aftenposten 28.02.2008,

samt egne kommentarer). Utfyllende om Mongstad-skandalen her.

NTNU stadig glupere

Sist høst ble 13 200 personer tatt opp til lukkede studier ved universiteter og høgskoler her i landet, på

grunnlag av poeng fra videregående. Poengene inkluderer karakterene fra videregående pluss fordypnings-

og realfagspoeng. Hvis man plukker ut den flinkeste én prosenten av disse ungdommene, viser det seg at

hele 61 prosent av disse valgte studier ved NTNU. Utvides gruppen til de flinkeste 10 prosent, valgte frem-

deles nesten halvparten (42 prosent) NTNU som studiested. Dette ifølge professor Ole Gjølberg ved

Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Kravene for å komme inn på en del studier ved NTNU er blitt

knallharde, og dette virker åpenbart forlokkende på mange av de flinkeste. Legestudiet ved NTNU hadde

høyest opptakskrav med 73.1 poeng. Nanoteknologi krevde 67.3 poeng, industriell økonomi 65.3 poeng,

arkitekt 63.7 og industriell design 62.5 poeng. I tillegg er det umulig å komme inn på teknologistudiene

ved NTNU med dårligere enn 4 i matte. Selv sier studentene at erfaringene er gode med det å ha smarte

og kreative medstudenter.  - Folk gir noe tilbake. Studiene er hardt arbeid og mange timer på lesesaler,

tegnesaler og laboratorier. Da er det godt å ha noen å støtte seg til, sier en av studentene på Industriell

design. Selv om Oslo er landets desidert største universitet, er NTNU iferd med å styrke sin posisjon som

studiestedet for de flinkeste. På toppen av dette kommer Samfundet, UKA og talløse kaféer og utesteder

i Trondheim Kjekt å ha, slik at vi slipper å nevne RBK, GSM- og Fast-teknologiene, Ugelstadkuleme,

Trondheim Jazzorkester, Emil Hegle Svendsen,.Senter for hukommelsesforskning og andre gode ting

det er lett å glemme. Det tar vi heller en annen gang. (BRAINS 19.02.2008;  fakta fra Adresseavisen).

Kugutter på havet

- Konfliktnivået mellom oljenæringen og fiskeriinteressene er for høyt. Når slike tendenser får utvikle seg

er det åpenbart at regelverket ikke er godt nok eller at det ikke blir etterlevet. Dette skal vi gjøre noe med,

sier olje- og energiminister Åslaug Haga etter dagens møte med ledelsen i Norges Fiskarlag. Skyting av

seismikk og dårlig sjømannskap fra seismikkskipenes side har nå ført til åpen konflikt mellom fiskerne

utenfor Lofoten og Vesterålen og seismikkselskapene. Fiskarlagsleder Reidar Nilsen sier det er rene

cowboy-tendensene i området.  - Tidligere var kontrollen med aktørene mye bedre. Nå har det ikke bare

blitt atskillig flere seismiske fartøy, men flere av dem er utenlandske fartøyer som har liten kjennskap til

og respekt for lovverket, sier Nilsen, som også mener fartøyene ikke overholder sine egne annonseringer

av når skyting av seismikk skal gjøres.  - Fiskerne vet at det ikke er noe poeng å gå inn i et område der

det har blitt skutt seismikk før en uke etter at seismikkfartøyene har vært der. Fisken blir skremt bort av

skytingen. Et annet faremoment er at enkelte aktører ikke følger reglene for hvordan man oppfører seg på

havet, sier Reidar Nilsen. Både Oljedirektoratet og Fiskeridirektoratet er igang med en utredning om jus

og regelverk for seismikk på det åpne hav. I tillegg pågår en gjennomgang av de seismiske undersøkelsene

som skal gjennomføres på Nordland 7 og Troms 2, som skal danne grunnlaget for regjeringens beslutning

i 2010 om områdene skal åpnes for oljeaktivitet. (Kilde: DN.nett 13.02.2008).

Kanskje 3 x norsk sokkel

Det største oljefunnet i verden på mange år kan vise seg å være enda mye større enn først anslått.

Tupifeltet i Brasil kan inneholde et sted mellom 12 og 30 milliarder fat oljeekvivalenter, men det kan

også være mer. Det er betydelig mer enn selskapet BG Groups forrige estimat på 1.7 - 10 milliarder fat.

Til sammenligning er de totale påviste oljereserver på norsk sokkel rundt 8.5 milliarder fat, altså kanskje

bare en tredjedel av dette ene brasilianske funnet.. Den nye oljen er en svovelfattig lettolje som er den mest

etterspurte kvaliteten på verdensmarkedet. (Kilde: Dagens Næringsliv 08.02.2008).

Smartere innsidehandel

Lilleputtlandet Luxembourg skjuler investorer som eier aksjer på Oslo Børs for over 30 milliarder kroner.

Kontoene står i navnet til stråmenn, såkalte forvalterkonti, som igjen eies av stråmenn i flere lag bakover.

Ved hjelp av slike systemer er det mulig for norske investorer og selskaper å handle i egne aksjer på basis

av innsideinformasjon. Oslo Børs har lenge vært kjent for å være et eldorado for innsidehandel fordi norske

myndigheter ikke har avkrevd utenlandske banker noen opplysninger om slike kontoers reelle eiere.

Nå innrømmer direktør for markedsovervåking på Oslo Børs, Sverre Lilleng, at innsidehandel fra utlandet øker,

og at det ikke er mulig å kontrollere alt. Både Eltek-sjef Morten Angelil, hans far og mor, sitter i varetekt

siktet for nettopp slik innsidehandel med tilhørende skattesaker. Siktelsen er et resultat av Kredittilsynets

nye satsing på å ta innsideskurkene i aksjemarkedet. Langvarig press mot utenlandske banker har skaffet

frem ny informasjon om hvem som eier forvalterkonti som handler på Oslo Børs. Totalt regner Økokrim med

at nærmere 500 milliarder av kronene på Oslo Børs er skjult ved hjelp av systemer med stråmenn og skjulte

bankkonti i utlandet. Mange andre land har langt dårligere systemer for overvåking av innsidehandel enn det

Norge har. Det sier jo litt. (Skrevet på grunnlag av bl.a. nyhetssak i Aftenposten 06.02.2008).

McCain og BRAINS

John McCain, som ifølge krystallkulen blir republikanernes presidentkandidat, og som ifølge samme kilde

kommer til å tape for Barrack Obama, leser åpenbart vår lille nyhetsblogg. Vi hadde ikke før publisert vår

kommentar Er børsen nyttig? (saken under), før den gamle krigeren kom med følgende under en TV-debatt:

 - Jeg tror vi må tilbake til prinsippet om at du ikke kan låne mer enn du kan betale tilbake. Jeg tror det er

noen grådige folk på Wall Street som kanskje fortjener å bli straffet. Jeg tror det må være mye mer gjennom-

siktighet, så vi kan hindre at det skjer igjen, sa McCain om krisen i boligmarkedet og i banksektoren.

(BRAINS 31.01.2008).

Er børsen nyttig? 

Hva skjer når låntakere fra helvete møter utlånere fra helvete? Jo, da skjer det som verdens finansmarkeder

har opplevd de første fire ukene av dette året, alt går til ....  Nå har både konservative redaktører og forlegne

markedsliberalister skrevet krasse ledere og kronikker om mentaliteten blant de som spekulerer i aksje-

og finansmarkedets svingende verdier. Det har gått såpass langt, at enkelte analytikere ser seg nødt til å

forklare oss på pedagogisk, lett forståelig vis, hva som er vitsen med børser. Idag er det aksjemegler Trym

Riksen fra DnB Nor som får slippe til i Dagens Næringsliv. Han peker på at børsen er et sted hvor selskaper

kan hente kapital og finansiere idéer og produkter som ellers ikke ville ha sett dagens lys. Børsen er en

forrentende innretning for dem med overskuddskapital, skriver Riksen. Men har børsmarkedet i seg selv,

selve veddemålssegmentet, noen egenverdi? Her legger Riksen vekt på aksjers egenskap som indikator for

fremtidig økonomisk vekst. Aksjemarkedet gir de best tilgjengelige odds for utfallet av komplekse problem-

stillinger, til hjelp for bedrifter og personer som står overfor økonomiske veivalg. Børsens aktører tipper mye

kjappere og mer brutalt i riktig retning på grunnlag av ny informasjon enn det enkeltpersoner er istand til.

Som forklaring på dagens markedsuro, skriver Riksen at viktige aktiva var fraværende i markedet, som

f. eks. kreditt- og utlånsvurderinger. De avanserte kredittobligasjonene (les: de råtne lånene; vår anm.)

selve episenteret i det finansielle jordskjelvet, ble nemlig priset ut fra matematiske, sentralstyrte modeller

og ikke i et desentralisert marked med mange aktører, skriver Riksen. Et godt forsøk på å skille aksje-

markedets spillavhengige fra grådighetskulturen i kredittmarkedet. Kom ikke og fortell oss at ikke dette er

to sider av samme kultur, og at det ikke er vanlige folk som til syvende og sist må betale den høye prisen

for tapte veddemål. Slik sett er ikke børsen bare unyttig, men direkte skadelig for bedrifter, arbeidstagere

og familieøkonomier. Bedre mekanismer for beregning av substansiell verdi er påkrevet. Både energi-

konsernet Enron og verdens største revisor, Arthur Anderson, gikk over ende på grunn av grådige makt-

konstellasjoner. Derfor er streng lovgivning en forutsetning for fremtidige veddeløp i aksje- og kreditt-

markedene. (Vår kommentar, skrevet på grunnlag av Trym Riksens gjestekommentar i Dagens Næringsliv

30.01.2008).

Aldri mer billig olje

Oljeprisen har i januar falt med rundt ti prosent til knappe 90 dollar fatet, mest på grunn av bekymringene

i amerikansk økonomi. Fallet har skjedd fra et rekordnivå på rundt 100 dollar fatet, og skulle ifølge prognoser

fra bare ett år tilbake forlengst ha lagt verdensøkonomien i grus. Foran denne ukens møte blant oljeministrene

i OPEC, tror analytikerne at det er svært lite prisene kan falle nå. Årsaken ligger i produksjonskostnadene.

"Den siste oljen" er blitt så dyr å produsere, at den rett og slett vil forsvinne fra markedet hvis prisene synker.

Noe som umiddelbart vil føre til at prisene stiger igjen. Frem til 2003 kostet det rundt 20 dollar å produsere

ett fat olje. I 2007 kostet det derimot 75 dollar å produsere de dyreste fatene, og kostnadene stiger. Verden

etterspør stadig mer olje, men det begynner å bli knapt med lett utvinnbare forekomster. Prisen på utstyr og

tjenester har økt dramatisk, tilgangen på ekspertise er en knapphetsressurs og investeringsbankene tar

utgangspunkt i 70-80 dollar når de plasserer penger. OPEC kan komme til å innføre tiltak for å hindre pris-

fall på kort sikt, men er i et dilemma fordi produksjonen er for høy. Hvis oljeprisen faller ytterligere 10 dollar,

kan det tenkes kranene blir skrudd litt igjen. Men enigheten synes bred om at olje alrdi mer blir en billig

råvare. (Kilde: Dagens Næringsliv 29.01.2008).

- Luk ut de halvhjertede

"Norge trenger ett eliteuniversitet og det bør være Universitetet i Oslo. Universitetene må lære av idretten

og satse på å få frem en elite som kan nå verdenstoppen". Det sa professor Rune Slagstad i NRKs

Søndagsavisen 20. januar. Dette har fått den politisk ellers medsammensvorne førsteamanuensis Trond

Andresen ved kybernetikk på NTNU til å se rødt. I Klassekampen skriver han at "man er blitt hysterisk

opptatt av de nye Miss Universitets-kåringene" og biter negler over det nye finansieringssystemet der

pengene følger studenten og bevilgninger forutsetter publisering i tidsskrifter på "særskilt høyt nivå".

Trivsel er gammeldags, skriver Andresen, nå er det jungelens lov som gjelder, egoer, spisse albuer og

en dose frykt". Andresen trodde aldri han "skulle få servert den banale elitefotball-metaforen fra en person

som Slagstad, det er noe man kunne vente fra en rektor på BI ... Store suksesser i forskning avhenger av

spesielt talentfulle mennesker. Disse popper opp her og der, nå og da, nokså sjelden. Ut fra slikt kommer det

gjennombrudd og - uhyre sjelden - nobelpriser (det forhenværende NTH kan skryte av å ha utdannet to slike,

Ivar Giæver og Lars Onsager - begge fra steinalderen før powerpoint og strategi-tungetale. Skap entusiastisk

stemning rundt om på instituttene så kan du håpe på at det her og der vokser frem noen av disse sjeldne

plantene som virkelig utretter noe stort. ...  Skulle jeg driste meg til et råd om hva som er det viktigste for å

øke kvaliteten på det som foregår på universitetene, ville det være å lukke alle studier og stille minstekrav

for å sikre at studentene har visse anlegg og interesser for det studium de søker seg til. Luk ut alle dem som

halvhjertet "vil dit" fordi alle andre skal det, slik at de best egnede som blir igjen virkelig kan få den læring og

oppfølging som skal til for å bedre framtidas forskning og undervisning i Norge", skriver Trond Andresen.

Men, - blir ikke det omtrent som i toppfotball da ?? (Vår kommentar, skrevet på grunnlag av Trond Andresens

innlegg i Klassekampen 24.01.2008;  hele innlegget her).

Dead cat bouncing

Man tar seg i å måpe. Etter at Oslo Børs har falt med 22 prosent hittil i januar, kan man lese i finansavisene

at optimismen nå er tilbake. Oslo Børs går rett opp fra start, skriver DN.no i morges. Samtidig spekuleres det

i at siste del av fallet i det amerikanske finansmarkedet ble utløst av et tap på nesten fem milliarder euro i den

franske storbanken Societé Generale. Tapet skyldtes svindel fra en av bankens treidere, noe som tvang

banken til å selge alle hans posisjoner i et svakt marked. Den påfølgende nedgangen i finansmarkedet skal

ha skremt den amerikanske sentralbanksjefen til øyeblikkelig rentenedsettelse (to saker nedenfor). Gjelds-

papirer er nemlig forsikret i gigantiske selskaper som for eksempel amerikanske MBIA og Ambac. Nå jobber

myndigheter og banker i USA på spreng for å tilføre slike selskaper mer kapital. Mange investorer har ikke

lov til å eie obligasjoner i forsikringsselskaper som ikke har toppkarakter. Ved et eventulelt massivt nedsalg

i slike selskaper, er rene helvete løs. Det vil nemlig ramme tusenvis av bedrifter, kommuner og utlånere.

Ambac og MBIA har forsikret andre låntageres lån (og gitt kundene lavere renter) for rundt 2400 milliarder

dollar!!! Et selskap som Ambac har en egenkapital på bare én prosent av sine garantiforpliktelser. Dermed

er selskapet ytterst sårbart for tap i markedsverdi. For en uke siden meldte selskapet om et tap av mer enn

seksti prosent av egenkapitalen. Så dårlig sto det til. Selv om disse selskapene blir reddet (og det blir de),

endres ikke det makroøkonomiske bildet av en amerikansk økonomi på vei inn i en nedgangskonjunktur.

De store analytikerne spår langvarig nedgang. Ved en verdensomspennende nedgang vil nedturen på Oslo

Børs også fortsette i lang tid fremover. Dermed tyder det meste på at det er en død katt man ser på børsene

nå om dagen. En sånn som, ifløge Dagens Næringsliv, spretter opp igjen hvis den faller fra stor nok høyde.

Men, herregud, Oslo Børs har jo bare to etasjer  ...

(Skrevet med utgangspunkt i børs- og kredittkomentarene i Dagens Næringsliv 25.01.2008).

- Isfritt til sommeren

- Jeg har veddet en god flaske rødvin på at det blir isfritt fra Sibir til Nordpolen allerede i år, fra august til

september. Det sier Olav Orheim, tidligere direktør for Norsk Polarinstitutt og leder av Polaråret til Dagens

Næringsliv. Tidligere scenarier har forutsagt et isfritt polhav i 2040. Nå mener glasiologen og klimaforskeren

at vær og vind de neste seks månedene kan åpne polhavet mye tidligere sommers tid. Om vinteren vil det

alltid være is, men om sommeren kan det fra i år av bli isfritt og mulig å frakte last over et nytt havstykke.

Skip fra vestkysten av USA og nordøst Asia vil spare rundt 40 prosent seilingstid hvis de drar over polhavet

istedet for Suez- eller Panamakanalen, med besparelser på opptil en million kroner per tur. Samtidig øker

faren for skader på miljøet og livet i havet, fordi beredskap og redningsoperasjoner vil være svært lite tilgjenge-

lige. Russland, USA og Kanada har allerede omfattende planer for skipstrafikk, bioprospektering og petro-

leumsaktiviteter betydelig lenger nord enn det Norge har planer om. (Kilde: Dagens Næringsliv 23.01.2008).

p.s.  Det ble ikke isfritt fra Sibir til Nordpolen sommeren 2008. Snarere tvert imot.

Skræmt banksjef

Da sentralbanksjef Ben Bernanke igår kuttet renten med 0.75 prosent, utenom bankens regulære møter,

skremte han også dem som ikke allerede var livredde. Rentekutt stimulerer økonomien, men det tar ett til

halvannet år før det virker skikkelig. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor han ikke kunne vente til neste

ukes ordinære møte i Federal Reserve Bank. Det kan selvsagt ha vært et forsøk på å redde amerikanske

aksjonærer fra å blø. Men det er ikke klokt å redde aksjonærene hver gang de får føle den risikoen de ellers

får så godt betalt for å ta. Hvis myndighetene tar regningen hver gang det blir litt ubehagelig, ender vi opp

med at kursene bare stiger og stiger til vi får en riktig stor og skummel boble. Banksjefens begrunnelse for

å kutte renten er ikke det minste oppløftende: De økonomiske utsiktene er dårligere og veksten blir lavere.

Skattelettelser skal få amerikanerne til å fortsette å bruke penger. Bankene har problemer med å holde

seg flytende. Spørsmålet er om Bernanke sitter med informasjon vi andre ikke har, om han har skiftet

mening om hvor dramatisk situasjonen er, eller om han rett og slett har fått panikk. Den uventede rente-

nedsettelsen kom ihvertfall som et sjokk. (Skrevet med utgangspunkt i Sofie Mathiassens kommenrtar

i Dagens Næringsliv 23.01.2008).

Myggene sover godt

De norske oljemyggene er blant de selskapene som får svi mest på grunn av børsuroen for tiden.

Det Norske Oljeselskap har rast 33.1 prosent siden nyttår mens CanArgo har mistet 25.2 prosent av

verdiene. En del av forklaringen ligger i lav omsetning av aksjer, noe som fører til at selgere med panikk

ikke kommer seg ut av aksjen. Likevel har mange analytikere tro på bedre tider, fordi prisingen av denne

type aksjer både er knyttet til oljeprisen og til inntekter som ligger i leteporteføljen (dvs. mulig uoppdaget

olje og gass). Et selskap som Det Norske har ikke planlagt å tjene penger før tidligst om 3- 4 år. Derfor,

ifølge ham selv, sover toppsjef Erik Haugane og hans medeiere fortsatt godt om natten.

(Kilde: Aftenposten 17.01.2008).

Amerikansk resesjon

Det er de amerikanske storbankene som leder an i den kraftige korreksjonen Oslo Børs har tatt de tre

første dagene denne uka. JM Morgan Chase, den tredje største banken i USA, nedskriver sine verdier

med ytterligere syv milliarder kroner. Representanter for banken sier at hvis ikke økonomien raskt viser

tegn til bedring, vil det drive kostnadene på kreditter opp og føre til en reduksjon i bankens aktiviteter.

Børsverdien på banken har falt med nær en femtedel det siste året. Konkurrentene Citigroup og Bank of

America, har sett kursene rase med henholdsvis 50 og 29 prosent. Amerikanere flest har begynt å snu

på skillingen, og pilene i detaljhandelen peker rett ned. Stadig flere mener at den amerikanske økono-

mien er inne i en reell resesjon og at synkende kjøpekraft blant amerikanerne blant annet vil ramme

kinesiske vareprodusenter hardt. Dette vil i sin tur gå ut over råvareprisene. Her kan det komme mange

kjedereaksjoner fremover. Situasjonen på Oslo Børs preges nå av at investorer med tunge lån rømmer

fra sine posisjoner, av frykt for å bli utsatt for tvangssalg og tape "hus og hytte". Samtidig sitter det en

del smartinger med mye kontanter og handler attraktive selskaper på billigsalg. Summen av denne

blandingen av frykt og grådighet gjør at børsen kommer til å gå som en berg-og-dalbane lenge utover

denne vinteren og våren. (BRAINS 17.01.2008).

Røkke som gjedda i sivet

Blant de største taperne på Oslo Børs i går er Aker Kværner, som har falt med 34 prosent siden toppen

ble nådd med 190.75 kroner pr. aksje den 16. oktober ifjor.  - Da Aker Kværner sto i 193 kroner tidligere

i høst, var det det grelleste eksemplet (på overprising) jeg kunne finne, sier analytiker Kjell Erik Eilertsen

i Fearnley Funds til Dagens Næringsliv.  - Acergy sto i 170 kroner, det var også et ekstremt grelt eksempel.

Nå står Acergy i 116, så det begynner å normalisere seg, men jeg mener dette skal videre ned, sier

Eilertsen. Han er svært kritisk til statens oppkjøp i Aker Kværner i fjor.  - Med Aker Kværner i 126.50 kroner,

har næringsminister Dag Terje Andersens krumspring i Aker Kværner kostet staten 630 millioner kroner,

urealisert. Du kan si at Joker Nord-kommunene og Terra blir smågutter i forhold med sitt realiserte tap på

380 millioner kroner, sier Eilertsen.  - Det er utilgivelig å gå inn i energirelaterte investeringer på toppen av

syklusen, og samtidig nærmest skryte av at de ikke har benyttet rådgivere. Hvor er det blitt av den kritiske

sansen, spør analytikeren. Mens staten har kastet penger ut av vinduet, har Kjell Inge Røkke igjen bevist

sine evner som strateg. Han kom til Norge på starten av nittitallet med lommene fulle av kontanter, mens

konjunkturene var svake. Nå har han igjen bygget opp en solid krigskasse på mange milliarder kroner, og er

klar til å gjøre spektakulære transaksjoner til lave priser. Etter at Aker i fjor solgte seg ned i Aker Kværner

og Aker Yards, har Røkke ligget som gjedda i sivet.

(Skrevet på grunnlag av Thor Chr. Jensens børskommentar i Dagens Næringsliv lørdag 12.01.2008).

p.s.  Hvis vi skulle prøve oss på en virkelig spenstig spådom, måtte det bli denne: Røkke kjøper Det Norske

(tidl. Pertra / Det norske oljeselskap), og bygger Norges nest største oljeprodusent. (BRAINS).

StatoilHydro miljøsvekket

- Mitt bidrag til husholdningen er å bake brød, sier StatoilHydro-sjef Helge Lund til DN lørdag. Vi får håpe

folk tror ham på det, selv om konsernsjefens troverdighet er blitt satt kraftig på prøve i det siste. Markedet

sender aksjekursen på Lunds selskap ned selv når han drar til London for å snakke den opp. Snøhvit-

prosjektet er i dyp krise og det er snart bare de syv små dverger som kan få produksjonen igang igjen.

Og det er bare en snau måned siden selskapet sto for det største oljeutslippet siden Bravo-utblåsningen

i 1977. Det er trolig bare StatoilHydro som synes tidspunktet er ideelt for å be myndighetene åpne for

oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Lund varsler at selskapet "vil arbeide hardt" for å få dette til.

Det er en del av strategien selskapet har lagt for sin vekst og utvikling. Den rødgrønne regjeringen kompro-

misset seg i 2006 frem til at Lofoten/Vesterålen ikke skulle åpnes for oljeaktivitet, men åpnet for omkamp

i 2010 (i mellomtiden er det skutt seismikk i området omtrent på nivå med bombingen av Bagdad).

Problemet for StatoilHydro er at selskapets miljøtroverdighet er blitt svekket. Lovnader om nullutslipp er

lite verdt når selskapet i 2007 slipper ut 4000 kubikkmeter råolje. Nedsoting av Hammerfest og enorme

CO2-utslipp i startfasen av Snøhvit der kjøletårnet må bygges om, og investeringer i verdens mest om-

stridte oljeproduksjon i kanadisk oljesand, bidrar også svært dårlig i miljøregnskapet. De høye utslippene

fra oljesandproduksjonen er en av årsakene til at Kanada sier de ikke kan overholde Kyoto-avtalen.

Statoil/Hydro-direktøren må nok bidra med mer enn brødbaking for å få miljøhusholdningen i orden.

(Vår kommentar skrevet på grunnlag av lederartikkelen i Dagens Næringsliv 10.01.2008).

Fra 2007:

Slik er Carina Nebula (BRAINS 26.04.2007)

I anledning 17-års jubileet for romteleskopet Hubble, har NASA og ESA publisert et helt utrolig bilde

av stjernetåken Carina Nebula. Lyset bruker 50 år på å krysse mellom ytterkantene av bildet, som er satt

sammen av 48 Hubble-bilder. Carina Nebula er en voldsom struktur av støv og gass hvor de første stjernene

ble dannet for bare ca. tre millioner år siden. Idag er det minst et dusin monsterstjerner i Carina Nebula,

med 50 - 100 ganger så stor masse som vår egen sol. Den mest overdådige stjerna, Eta Carinae, kan sees

til venstre i bildet. Den er i siste stadium av sitt korte og intense liv, fordi to bølgende skyer av gass og støv

rundt stjerna er et forvarsel om en kommende eksplosjon som blir betegnet som en "titanic supernova".

Vårt eget solsystem ble trolig til i en lignende kosmisk heksegryte for 4.6 milliarder år siden.

Carina Nebula er en god illustrasjon på tilblivelsen av stjerner og solsystemer slik det normalt skjer langs

de tetteste delene av galaksenes spiral-armer. Den ligger omtrent 7500 lysår borte. De røde fargene i bildet

er svovel, det grønne tilsvarer hydrogen og det blå er utbrudd av oksygen.

Akademikerne og oljen

Det store problemet med oljefelt som har begynt å dale i produksjon, er å forutsi hvor raskt fallet i produksjon

vil bli. Norges oljeproduksjon nådde toppen i 2001, og stadig flere såkalte "anekdotiske rapporter" tyder på

at fallet blir brattere enn mange har fryktet. Blant de største skeptikerne er det internasjonale energibyrået

IEA, som mener den årlige nedgangen i norsk oljeproduksjon blir på 4 prosent fremover og at Norge har en

kortere oljefremtid enn mange har basert seg på. Verden bruker nå 83 millioner fat olje pr. dag og av disse

produserer Norge kun 2.5 millioner fat. Dette vil ifølge IEA falle til 2.05 millioner fat i 2012 mens verdens totale

forbruk vil fortsette å øke til 120 millioner fat pr. dag i 2030. Verden bruker allerede idag tre ganger mer olje

enn det som blir gjort av nye funn, og dette har satt ny fart i bruken av Marion King Hubberts "Peak Oil

Theory" fra 1954. Den sier i hovedtrekk at når 50 prosent er produsert fra et oljefelt, vil produksjonen falle

uansett hvilke tiltak som blir satt inn for å øke produksjonen. Det samme gjelder både for nasjonal og global

produksjon. Derfor spør ikke analytikerne lenger om hvorvidt oljeproduksjonen kommer til å passere toppen,

men om når det skjer. De fleste mener at verdensproduksjonen toppet seg allerede i 2005, og at etter-

spørselen øker mye raskere enn antatt på grunn av den økonomiske veksten i Asia. Usikkerheten i årene

som kommer er derfor i første rekke knyttet til hvem som eier de fremtidige oljereservene (politiske forhold)

og i hvilken grad utviklingen av alternative energiformer kommer til å skyte fart (teknologiske og forbrukerstyrte

forhold). Peak Oil-tilhengerne ble inntil nylig betraktet som akademiske drømmere. Nå er deres meninger iferd

med å påvirke den globale oljeprisen, som når som helst setter ny rekord og passerer 80 dollar fatet

(Kilde: Dagns Næringsliv og DN.no 10.07.2007 samt egne betraktninger).

Nok plass til søppelgassen

De siste dagene har mange blandet den dårlige nyheten om CO2-injisering på Draugen-feltet med spørsmålet

om CO2-deponering i Nordsjøen. De to CO2-sakene har bare delvis med hverandre å gjøre. Statoil og Shell

har riktignok vendt tommelen ned når det gjelder økonomien i å bruke CO2 fra gasskraftverk til å øke trykket

i oljereservoar for å drive ut mer olje og gass. Men ingen ting er endret når det gjelder mulighetene for depo-

nering av enorme mengder CO2 i spesielle geologiske formasjoner i Nordsjøen. Da EUs energikommisær

Andris Piebalgs besøkte Sleipner A-plattformen 25. juni, så verken han eller oljeminister Enoksen noen

grense for hvor mye CO2 som kan dyttes ned i undergrunnen til evig tid. Dessuten har Statoil allerede 11 års

erfaring med å gjøre slik deponering. Årsaken er nærmest tilfeldig. Sleipner-gassen inneholdt nemlig så mye

CO2 at den måtte renses før den kunne selges. Løsningen ble å skille ut søppelgassen og pumpe den ned

i den såkalte "Utsira-formasjonen", som er en gigantisk vannfylt sandsteinformasjon som ligger grunnere enn

gassreservoarene. Ifølge Statoils konserndirektør for teknologi, Margareth Øvrum, har dette området plass nok

til å lagre de samlede CO2-utslippene fra alle Europas kraftverk i hundrevis av år. I tillegg finnes det svært

mange andre områder i Nordsjøen som kan brukes til samme oppgave. Statoil nærmest utelukker at CO2

kan lekke ut fra Utsira-formasjonen 1000 meter under havbunnen. Bøygen med CO2-deponering ligger i den

infrastrukturen som må bygges både for fangst og lagring av klimagassen. Milliarder i statsstøtte fra impliserte

nasjoner må til for å løse denne kostnadsbiten. Øvrum mener også at CO2 som "drivgass" i oljeutvinning vil

være lettere å få til på helt nye oljefelter. (DN 26.06. og BRAINS 04.07.2007).

Som en katt ved fløtefatet (Kilde: Dagens Næringsliv 23.06.2007)

Staten kjøpte 12 prosent av Aker Kværner for 4.8 milliarder kroner, mest for å sikre norske arbeidsplasser

i tilfelle utenlandske spekulanter skulle være interessert i å overta selskapet. Samtidig kjøpte de Wallenberg-

kontrollerte svenske selskapene Saab og Investor AB seg inn med 1.6 milliarder kroner. Etter å ha hentet inn

disse ialt 6.4 milliarder kronene skal Kjell Inge Røkke ifølge Dagens Næringsliv ha kjøpt seg en liten Pizza

Calzone og et beger brus, for deretter å rusle tilbake på sitt kontor. Observasjonen var dokumentert med

foto. Etter at Røkkes planer om en fusjon med Hydro gikk i vasken med Statoil-Hydro-fusjonen før jul, har

regjeringen vært bekymret for salg av det enorme Aker Kværner til russere eller spekulative investorer.

Derfor måtte de rødgrønne hindre at selskapet kom i spill. Røkke selv skal ha hatt et intenst ønske om et

sterkere statlig norsk eierskap, og har hatt fagforeningene med seg på laget. Næringsminister Dag Terje

Andersen tar investeringen av de norske skattekronene som en personlig seier, men møter mye sure miner

blant markedsliberalistiske purister som Trygve Hegnar og lederskribentene i DN. Der mener de at staten

ikke har noe industrielt bidrag å komme med, og at staten allerede eier for mye i norsk næringsliv.

Med tungt eierskap både i oljegiganten Statoil-Hydro og serviceleverandøren Aker Kværner, mener de

konkurransesituasjonen i oljebransjen nå er unaturlig og urettferdig. Det skal ikke bli lett å være liten og

kritisk aktør i dette markedet. Staten er nødt til å gjøre noe med konkurransesituasjonen, men har altså

foreløpig valgt å prioritere nasjonalt eierskap.

Kjell Inge Røkke var nærmest en spedalsk i norsk næringsliv på 90-tallet, og sporene sitter dypt.

Også i denne siste transaksjonen har de svenske partnerne sikret seg på alle bauger og kanter. Både i

styre og generalforsamling slår den nye avtalen fast at det skal være enstemmighet, - altså vetorett, slik

at de mindre eierne kan hindre Røkke i å kjøre sine sololøp. Svenskene har fått garanti mot tap på sine

investeringer. Uansett hvor dårlig Aker Kværner måtte gå i fremtiden, vil ikke Wallenberg-interessene tape

ett øre. Eierne skal dessuten holde Aker Kværner samlet i minst ti år. De kan selge aksjer til hverandre,

men ikke til utenforstående. Det siste er trolig en norsk, industripolitisk joker. Det er oppsiktsvekkende at

staten med bare 12 prosents eierandel (30 prosent i det nye Aker Holding) på denne måten har skaffet seg

full negativ kontroll med alt som skal skje i Aker Kværner. Ifølge juseksperter er det høyst uvanlig.

 - Jeg er imponert over handlekraften i Næringsdepartementet, sa Kjell Inge Røkke på pressekonferansen

i går. Ifølge Dagens Næringsliv så næringsministeren ut som en katt ved fløtefatet.

Thorium møter motstand

Norge har 15 prosent av verdens kjente forekomster av thorium, nærmere bestemt ca. 170 000 tonn.

Atomindustrien estimerer at reservene av uran vil ta slutt rundt 2040. Thoriumdioksid koker ved 3300 grader

og brukes derfor i legeringer, glødetråder og ledninger som skal tåle høye temperaturer. Selv om thorium

ikke har spaltbar atomkjerne slik uran har, kan thorium-232 absorbere nøytroner i en prosess som til slutt

danner uran-233, som kan brukes direkte i fisjon (kjernespalting). Derfor er thorium-232 i likhet med uran-238

en brukbar kilde til såkalt fissilt materiale som kan brukes i kjernekraftverk. En thoriumbasert reaktor kan

bruke plutonium og andre farlige spaltingsprodukter som brensel, og bryte dem ned til små mengder av

mindre farlig avfall med kortere radioaktiv levetid. En akselleratordrevet kjernereaktor basert på thorium er

heller ikke istand til å opprettholde en kjernereaksjon på egen hånd, og kan ikke smelte ned slik Tsjernobyl-

reaktoren gjorde. Noen forskere mener derfor at thorium kan bli det neste energieventyret og at det kan løse

mye av CO2-problematikken, mens andre mener at det er et blindspor av dimensjoner. Tilhengerne holder

fast på at thorium er et naturlig forekommende radioaktivt grunnstoff som kan omdannes til uran og brukes

i produksjonen av kjernekraft. Regjeringen har gjennom Forskningsrådet satt ned et utvalg som skal utrede

faktagrunnlaget rundt muligheter og risiko ved bruk av thorium. Rapporten skal være klar ved utgangen av året.

Idéen om thoriumkraftverk stammer fra tidligere CERN-direktør og nobelprisvinner Carlo Rubbia, og det norske

utvalget ledes av Egil Lillestøl som er leder av den europeiske og latinamerikanske skolen i partikkelfysikk

ved CERN. Prinsippene for thoriumbasert energiproduksjon er allerede testet ved CERN, men det gjenstår

å bygge prototypen for et kommersielt kraftverk. Kritikerne peker på at det er enkelt å produsere atomvåpen

ved bruk av thoriumakselleratorer, og at det fortsatt vil være store problemer knyttet til lagringen av det

radioaktive avfallet. Lillestøl hevder derimot at uran-233 vil være så radioaktivt at det blir svært vanskelig å

bruke det i våpenproduksjon. Uran-233 vil måtte pakkes inn i store mengder bly.

(Kilde: Vedlegg i Dagens Næringsliv 15.06.2007).

Siste: En samlet miljøbevegelse sier nei

Norges åtte største miljøvernorganisasjoner har samlet seg om et nei til bruk av thorium i kjernekraftverk.

I et felles dokument forplikter de seg til å motarbeide ethvert forsøk på å få bygget kjernekraftverk i Norge.

 - Og det er uavhengig av om brenselet er uran, plutonium eller thorium. Vi ønsker ikke gruvedrift etter

thorium i norsk natur, transport av atombrensel og atomavfall, eller lagring av farlig og forurensende avfall

med de sikkerhetsrisikoer dette medfører, heter det i erklæringen. (Kilde: Aftenposten 19.06.2007).

Mette, fornøyde og brisne (Kilde: Adresseavisen 09.06.2007)

"Tilbake i Slottsfjellparken ligger studentene mette, fornøyde og noen en smule brisne, spredt rundt på

gresset rundt partyteltet. De fleste sitter i grupper for seg selv, mens ansatte fra Statoil og FMC Techno-

logies mingler rundt og prøver å fange oppmerskomheten. Før de får med seg gratis t-skjorter og gensere

drar artist Arne Hurlen frem gitaren. Snart strømmer kjente Postgirobygget-melodier ut over Slottsfjellparken.

Og med Hurlen som forsanger synger studentene i kor: "Always look on the bright side of life", før de stjeler

med seg pappvin og synger hele veien hjem". Dette skriver journalist og tidligere Dusken-redaktør Sæba

Baioghli i Adresseavisen 09.06.07, etter å ha vært med Statoil og FMC Technologies på smøretur for

teknologistudenter fra Trondheim, Bergen og Stavanger. Selskapene svidde av to millioner kroner på

arrangementet (!!!), bare charterflyet kostet en halv million, og turen med de 100 studentene gikk til Tønsberg.

" - Jeg er her kun for godene. Det tror jeg gjelder mange andre her også, sier Peter Johan Lie (29) fra

Stavanger. Han og kameratene ligger i bar overkropp, drikker øl og nyter sola. Tone Rogstad leder Statoils

talentrekrutteringsprogram, og avviser at det spektakulære arrangementet er smøring av studenter.

 - Hovedmålet er å bringe studenter og fagmiljøet sammen på en uformell måte. Det er første gang vi gjør

dette, men vi har bestemt oss for å gjøre minglingen litt mer formell neste gang, sier Rogstad, mens

studentene skåler i bakgrunnen.  - Det er litt sånn med studenter. Selv om bare en håndfull av dem blir ansatt

er det verdt det. Vi kan ikke sitte og se på at konkurrentene profilerer seg uten å gjøre noe selv, sier Rogstad,

som ser på dette som en langsiktig investering". På turen fikk studentene forøvrig også se understellet til

Tordis, som er en plattform for utvinning på store dyp.

Et helvete uansett

Polhavet i nord vil være isfritt rundt 2040 hvis issmeltingen fortsetter å aksellerere i samme tempo som nå.

Dette scenariet har oljeselskapene allerede begynt å bake inn i sine fremtidsplaner. Mange har allerede pekt

på de mulighetene som åpner seg for leting og utvinning av olje og gass i en slik situasjon. Men en analyse

fra Econ, der tidligere Statoil-direktør Harald Norvik er styreformann, er egnet til å helle kaldt vann i brønnene.

Econ har laget tre "fortellinger" om hvordan fremtiden kan bli med et klimaskadd polhav. Ett scenario viser at

en så drastisk nedsmelting med globale kjedereaksjoner vil fremtvinge en dramatisk annerledes klimapolitikk,

med de følger at olje og gass fra nordområdene ikke vil være regningssvarende å bygge ut. En slik utvikling vil

også sette Sjtokman-utbyggingen på vent, antyder Econ. Et annet scenario, "Stormy Passage", gir isfritt hav

150 dager i året og økte muligheter for båttrafikk mellom Asia og Europa, men færre muligheter for utvinning

av olje og gass på grunn av is- og værforholdene. Det tredje scenariet, "Arctic Great Game", er preget av

spenninger og konflikter, stormaktsspill og rivalisering mellom Europa, Nord-Amerika, Asia og Kina om

adgangen til reesursene. Rapporten med de tre scenariene skal presenteres under Nor-Shipping som

arrangeres på Lillestrøm 12. - 15. juni. (Kilde: Dagens Næringsliv 11.06.2007).

Drømmen brister (Kilde: Dagens Næringsliv 25.09.2007)

US Geological Survey har nå halvert sine anslag for olje- og gassressurser i havet ved Øst-Grønland fra 65

til 31 milliarder fat. Dette reduserer igjen anslagene for hvor store petroleumsressurser som kan befinne seg

i de arktiske områdene som helhet, og de amerikanske ekspertene mener det er grunn til å jekke ned

forhåpningene om store oljeeventyr i det høye nord. Både utenriksminister Jonas Gahr Støre, Statoil-sjef

Helge Lund og Hydro-sjef Eivind Reiten har tidligere vist til prognoser fra US Geological Survey som tilsa at

en fjerdedel av verdens uoppdagede olje- og gassressurser kunne befinne seg i nordområdene. Denne omtalte

"fjerdedelen" er blitt et mantra for dem som mener nordlige norske farvann må åpnes for full oljeleting.

Don Gauthier fra US GS har forlengst merket seg den norske begeistringen for tallene fra 2000, men mener

at tallene er blitt brukt helt feil.   - Jeg sank ned i stolen og prøvde å skjule meg da direktør Bente Nyland

i Oljedirektoratet nevnte disse tallene i et innlegg i Tromsø for en stund siden, sier Gauthier.

 - Hovedbudskapet vårt er at vi ikke har gjort en skikkelig analyse av nordområdene ennå. Vi jobber med

saken og Øst-Grønland er det første området vi har studert. Vi vil presentere en fullstendig analyse på en

internasjonal geologkongress i Oslo neste år, sier Gauthier, som i tillegg presiserer at tallene fra 2000

gjaldt områder som ligger sør for polarsirkelen og ikke det høye nord. Også nordområdeforsker Willy Østreng

ved Ocean Futures synes det er bra at US Geological Survey nå understreker hvor usikre de feirede

anslagene fra 2000 er, og sier han håper at oljefolket får med seg budskapet.

Startflagget ingen har sett

Den geografiske nordpol ligger på 4087 meters dyp og dekkes av en iskappe på 3 - 4 meters tykkelse.

Men isen blir tynnere, og under de 4000 metrene med hav ligger en skattkiste med 10 milliarder tonn olje,

gull, sink og andre mineraler. Dette har fått både nasjoner og bransjer til å tenke en tanke som ikke eksisterte

for bare få år siden:  Hva kan vi gjøre når Polhavet blir isfritt? Tidligere leder ved Norsk Polarinstitutt, Olav

Orheim, er en av dem som kaster isvann på bålet. - Husk at isen i det sentrale nordpolbassenget vil gjøre

det utilgjengelig i den lange og mørke polarvinteren. Isen vil være 20 - 30 meter tykk selv om det er isfritt om

sommeren. Bare noen få måneder midt på sommeren vil det være åpent hav. Det vil bli nesten like vanskelig

å tjene penger her som i det indre av Antarktis, sier Orheim til Aftenposten. Selv om en første utnyttelse av

ressursene langs kantene av dagens islagte polhav ligger mange tiår frem i tid, har den russiske flagg-

plantingen på havbunnen for en måneds tid siden satt fart i aktiviteten hos de fem nordlige statene Kanada,

USA, Russland, Norge og Danmark (der inuittene i stadig sterkere grad krever grønlandsk selvstyre. - og vi

støtter dem). Mye tyder på at den amerikanske administrasjonen vil råde USA til å tiltre Havrettskonven-

sjonen, kanskje skjøvet frem i tid som følge av det russiske flagget. Norsk UD maner likevel til ro hos alle,

og peker på at russerne fremmet sitt formelle krav allerede i 2001, og at de har fulgt regelboka til punkt og

prikke, det vil si Havrettskonvensjonens bestemmelser. Det er FNs kontinentalsokkelkommisjon som skal

avklare hvordan ressursene skal fordeles i Nordpolbassenget. Den er et saksforberedende ekspertforum

som i siste instans overlater til de berørte statene selv å forhandle frem en endelig grensedragning.

Russerne mener at den markerte Lomonosovryggen langs havbunnen er et avgjørende argument.

Den strekker seg fra Sibir, tvers gjennom Polhavet og videre mot kanadiske Ellesmere Island og Grønland.

Danskene mener at ryggen strekker seg den andre veien, mens russerne mener den er en del av det russiske

kontinent. Kanadierne har allerede kastet seg rundt og deklamert flere nye militære baser i det høye nord.

I tillegg gjør Kanada krav på Nordvestpassasjen, - men den ble vel funnet av en kar fra Norge?

Uansett, denne krigen blir kald. (Kommentar skrevet på grunnlag av artikkel i Aftenposten 27.08.2007).

Utdanner bare halvparten

BRAINS´ markedsundersøkelse innen geofagene var oppslag både i Dagens Næringsliv, Teknisk Ukeblad,

Hegnar Online og NTNUs Universitetsavisa tirsdag 11. september. Både ved Institutt for geologi og Institutt

for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU bekrefter instituttstyrerne at vår observasjon er riktig.

Jon Kleppe ved sistnevnte institutt sier til Dagens Næringsliv at behovet i industrien er omtrent det doble av

det som utdannes i dag, og at det er de små oljeselskapene som taper kampen om hodene.

 - De store selskapene er svært aktive blant studentene, og alle er bundet opp før høstsemesteret er over.

Vi ser også at det blir betalt opptil 100 000 kroner for å signere en kontrakt, og at studentene får hjelp til alt

fra mobiltelefon til bolig for å binde seg tidlig. Det fører helt klart til store tap at vi ikke har nok folk som kan

gjøre det nødvendige arbeidet for at felles samfunnsressurser kan utnyttes bedre, sier Kleppe. Det som i

tillegg sto i den opprinnelige teksten, men som delvis ikke kom på trykk (vi har nemlig lest utkastet), var

følgende:

Queen og stjernetåka

Gitarist i Queen, Brian May, fikk i forrige uke godkjent sin doktorgrad i astrofysikk. Allerede på 1970-tallet

måtte han legge sitt påbegynte doktorgradsarbeid på hylla, da rockelivet tok løs for alvor. Queen må regnes

blant de absolutt mest innflytelsesrike rockeband i rockens ungdom. I fjor gjenopptok Brian May arbeidet

med avhandlingen, som har tittelen "Radial Velocities in the Zodiacal Dust Cloud". May har også utgitt

barneboka "Bang! The Complete History of the Universe" sammen med Sir Patrick Moore og Chris Lintott.

May er forlengst utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Exeter i England. Selve promosjonen finner sted

neste år, ved et arrangement i Royal Albert Hall. Moralen her kan man selvsagt reflektere litt over, i en tid

da studier og rock´n roll flyter noe over i hverandre. Men et langt studium kan altså la seg fullføre når

Lånekassas krav ikke lenger føles direkte påtrengende. Noen i Big Bang?

(Skrevet på grunnlag av snutt i Aftenposten 27.08.2007).

Dagens Pondus

"Det er først når du kjenner din egen puls i tannkjøttet at du skjønner at du lever". (Pondus).

Mennesker på Mars (BRAINS 04.10.2007)

Jeg husker at vi sto i mørket utenfor huset vårt på Lade i Trondheim og ventet. Det var både barn og voksne

der, og vi hadde lest i avisa når romalderen skulle starte. For oss skjedde dette utpå kveldingen 4. oktober

1957 og Sputnik passerte slik at vi kunne se den. Ettersom jeg husker det den dag i dag må det ha gjort

inntrykk. En lysende prikk som ikke hang disiplinert i ro som andre stjerner, men gled over himmelen i dyp

stillhet. Senere sto vi likedan da den tidligere løshunden og omstreiferen Laika passerte i sitt skjebnetunge

hundehus, - det var 3. november samme år. Det vi ikke visste var at Sovjetunionens demonstrasjon av sin

tekniske og industrielle kapasitet var fremskyndet av den kalde krigen, og at amerikanerne ble vettskremte

da de forsto at Sovjet kunne nå hvilken som helst plass på jorden med kjernefysiske våpen. Amerikanerne

gjenvant ikke lederskapet i rommet før de landet på månen i 1969. Hvis vi ser tilbake på visjonene fra

1950- og 1960-tallet, er det slående at utviklingen ikke gikk i de retninger man trodde. Mennesket har ikke

kolonisert månen eller andre planeter i 2007, og rommet er ikke blitt en arena for bevæpning av supermakter

og kalde trusler. Idag er det ikke Russlands ambisjoner men Kinas økte romaktiviteter som sterkest

konkurrerer med den amerikanske og europeiske teknologien. Kinas ønske om å beherske alle sider ved

romvirksomheten har mange av de samme grunnene som USA og Sovjetunionen hadde 40 år tidligere.

Men størst har utviklingen vært innen sivile og kommersielle tjenester basert på romteknologi, som

satellittfjernsyn, navigasjon, meteorologi og miljøovervåking. Nesten all drift av samfunnet er usynlig vevet

sammen ved hjelp av satellitter. Norge er et av landene med størst behov for slike tjenester, fordi vi har

Europas største land- og havareal nest etter Russland. Samtidig har vi større tilgang på satellitttjenester enn

andre land, fordi de mest nøyaktige satellittene går i polarbaner og baseres på lesestasjoner og datafangst

på Svalbard, som er verdens største base for satellittdata. Norske forskere tror at det vil bo mennesker på

Mars innen 50 år fra nå, og visjonen er at Norge i 2015 skal være det landet som har størst nytte av rommet.

Men da er det ikke rom for flere hvileskjær innen norsk forskning og utdanning. (Skrevet med utgangspunkt

i kronikk i Aftenposten 04.10.2007 av Bo Andersen, adm.dir. ved Norsk Romsenter).

Artikkel om Laika og romhistorie her:  http://en.wikipedia.org/wiki/Laika.

Helt og forræder (Kilde: Aftenposten 19.03.2007)

Norges største erobrer av land i Arktis og Antarktis, Adolf Hoel, var ikke bare en stor vitenskapsmann

og pionér innen polarforskningen. Han var også nummer to på Nasjonal Samlings liste til Stortingsvalget

i 1933, og ble utnevnt til rektor ved Universitetet i Oslo under krigen. Oppdragsgiver var Vidkun Quisling.

Adolf Hoel stiftet i 1928 det som senere ble Norsk Polarinstitutt, og han var mannen som fikk annektert

Dronning Maud Land i Antarktis som norsk land. Hoels tilknytning og kontakter til Tyskland ble svært viktig

i kappløpet om Dronning Maud Land. I all stillhet hadde Tyskland sendt ut en vitenskapelig ekspedisjon

med skipet "Schwaben". Skipet skulle okkupere et eierløst område som var syv ganger større enn Norge.

Hoel fikk vite om ekspedisjonen og alarmerte statsminister Johan Nygaardsvold og utenriksminister

Halvdan Koht. Noen dager før "Schwaben" kom frem til iskanten, vedtok den norske regjering 14. januar

1939 å okkupere atlanterhavskysten av Antarktis. Den ga området navnet Dronning Maud Land. Tyskland

kom aldri med noen formell protest. Allerede i 1931 sto Hoel sentralt da norske fangstfolk med Helge Ingstad

i spissen fikk i oppdrag å annektere enorme landområder på Øst-Grønland. Men Danmark la inn en

protest i Haagdomstolen, som avviste de norske kravene. Dette var et hardt slag for Hoel som beskyldte

norske myndigheter for å ha vært alt for puslete i hans imperialistiske fremstøt. Samme år meldte han seg

inn i det norske nazi-partiet. Etter krigen ble Adolf Hoel arrestert og dømt til 18 måneders fengsel for

landssvik. Han skrev senere et trebindsverk om Svalbards historie, og døde i 1964.

Hvorfor skjelver børsene?

"Subprime mortgages" er amerikanske boliglån som gis til låntakere som ellers ikke ville fått lån i banken.

Enten fordi de har en historie full av betalingsanmerkninger eller fordi inntekten er for liten. De siste tre årene

har slike lån skutt i været og utgjør mer enn 13 prosent av boliglån i USA. Nå viser tall at mislighold av slike

lån har økt fra 5 til nærmere 15 prosent på bare tre år. Et titall selskaper som har solgt slike lån er allerede

konkurs, og mye av gjelden er solgt videre inn til banker og meglerhus i form av pent pakkede verdipapirer.

Dermed spres de råtne lånene inn i kredittmarkedet. Verdens største bilprodusent, General Motors har nå

tapt 651 millioner dollar i sin boliglånsdivisjon og flere store investeringsbanker er rammet. Skrekken er at

lånepraksis blir strammet inn, at forbrukerne skremmes fra å bruke penger og at dette er innledningen til en

generell konjunkturnedgang i USA. Det kan i så fall sende verdens aksjemarkeder lenger ned i gjørma enn

noen ønsker å tenke på. (Kilde: Dagens Næringsliv 16.03.07, våre egne kommentarer).

Gleden ved glemsel

- Kanskje det beste ved å bli gammel, er at man glemmer. Selv kan jeg jo glede meg mange ganger

over ting jeg glemmer og blir fortalt på nytt. Når min kone Kit Fay sier at i morgen skal vi gå ut i skogen,

blir jeg glad. Når jeg glemmer det, og hun gjentar det, blir jeg glad en gang til. Når jeg blar i bøker på måfå -

noe jeg ofte gjør - finner jeg mange fine setninger. De blir ikke noe mindre gledelige hvis noen forteller meg

at jeg har lest dem før, eller hvis jeg får vite at det er jeg som har skrevet dem. Tvert imot: Det er den siste

opplevelsen som er viktigst, og da spiller det liten rolle hvem som har skrevet teksten.

(Arne Næss til Aftenposten 27.01.2007 i anledning professorens 95-årsdag).

Konspirasjon eller fakta? (BRAINS 20.01.2007).

- Mange av de mest sinssyke konspirasjonsteoriene er tilbakevist, men man bør ha en ekstrem skepsis

til dette, sier amanuensis Trond Andresen ved Teknisk kybernetikk ved NTNU. Han kommenterer diskusjonen

rundt fenomenet Steorn og Steornwatch.com. - Hvis Steorn har løst det de sier de har løst, vil det være et

voldsomt slag mot all petroleumsvirksomhet og all annen energiproduksjon i hele verden, sier Andresen.

Men hva er det så Steorn sier de har løst? Oppdagelsen kom angivelig ved en ren tilfeldighet. Ved test av

vinddrevne, magnetbaserte generatorer, oppdaget ingeniørene at de fikk mer energi ut av systemet enn de

puttet inn. Resultatet gjentok seg gang på gang. Nå mener de at uendelige mengder fri energi kan lages av

ren luft!  Men dette strider mot termodynamikkens første lov: Universets totale energi er konstant. Energi kan

ikke oppstå eller forsvinne, bare forandre form. For å eksponere seg for omverdenens kritiske vurderinger,

og derigjennom få bekreftet sine funn, har Steorn fått opprettet en jury bestående av de 12 mest kvalifiserte

og kyniske kritikerne de kunne finne. Dette skjedde gjennom en gedigen annonse i The Economist i fjor høst.

Steorn skal ha brukt 33 millioner kroner på å teste maskinen.

- Enten er dette en større oppfinnelse enn elektrisiteten, dampmaskinen og telefonen, eller så er det et

gigantisk pr-påfunn for å skape oppmerksomhet for et eller annet kommersielt produkt, sier Trond Andresen.

En av de mest utbredte konspirasjonsteoriene, er at Steorn egentlig er et pr-stunt for Microsofts Xbox, fordi

designet på de to nettstedene har visse likheter. Andre mener at CIA står bak.

- Det finnes hundrevis av tullinger som påstår å ha funnet opp det samme, men ingen har gjort det på denne

måten før. Det er ting som tyder på at de tror på dette selv. Jeg sitter foreløpig på gjerdet, sier den prisbelønte

foreleseren fra NTNU. (Kilde: Dagens Næringsliv 20./21.01.2007).

p.s. En av dem som påstår å ha gjort lignende funn, men som forkaster eksisterende fysikk og matematikk-

teori, er professor Ruggero Maria Santilli, som baserer sitt arbeid på hadronteori og magneculer. Etablerte

fysikere ved NTNU, SINTEF og Statoil nekter å ta i disse problemstillingene med glotang, fordi de hverken

skjønner matematikken eller fysikken bak. Santillis funn er også noe som truer både eksisterende

vitenskapelige paradigmer / dogmer og eksisterende energiproduksjon.

Kina kan rakne

Kina styres av en av de mest korrupte organisasjoner verden har sett. Styringssystemet knaker allerede.

Den økonomiske modellen har ikke bærekraft. Kina blir jevnlig spådd en fremtid som selvbevisst og aggressiv

supermakt. Glem det, skriver den britiske journalisten Will Hutton i sin bok "The Writing on the Wall".

Hutton har blant annet bakgrunn som sjefredaktør i "The Observer". Faren for verden er ikke Kinas vekst og

suksess, men braket som kan komme når kjempen velter, mener Hutton. Den eventyrlige veksten i Kina har

forledet de vestlige land til å tro at dette vil fortsette. Optimistene håper at Kina gradvis vil endre seg til et

demokrati etter hvert som en voksende middelklasse krever vestlig frihet. Men Kina er hverken på vei mot

kapitalisme eller en velfungerende modell, ifølge Hutton. Landet er frosset i en "leninistisk korporativisme"

som er ustabil, monumentalt ineffektiv, avhengig av å tære på sparepengene fra landets småbønder og i

lengden helt uten bærekraft. Kinas kommunistiske parti KKP er blitt en av de mest korrupte organisasjoner

verden noen gang har sett. Mediene er stramt sensurert og kan gi liten hjelp. Kina har 2000 aviser, 200 TV-

kanaler, 9000 magasiner og 450 radiostasjoner. Men partiet overvåker alt. Hutton mener at dette ikke kan

fortsette svært lenge, og at indre spenninger kan gi borgerkrigslignende tilstander som ligner på situasjonen

i mellomkrigstiden. For å forsøke å holde nasjonen samlet, kan et autoritært lederskap prøve seg på et

militært eventyr, som en invasjon av Taiwan, og dermed sende verdensøkonomien i sjokk. Vestens alternativ

er å støtte de gode kreftene i Kina gjennom en pragmatisk politikk, i et slags håp om et fremtidig pluralistisk

demokrati. (Kilde: Kjetil Wiedswangs bokanmeldelse i Dagens Næringsliv 10.01.2007)

Fra 2006:

- Statoil kjøpte Hydro (Kilde: Dagens Næringsliv 20.12.2006)

Mandag 18. desember blir stående som en merkedag i norsk oljeindustri. Da offentliggjorde Statoil og Hydro

at de går sammen om all fremtidig virksomhet innen olje, gass og energi. Mange lot seg overraske over

timingen av fusjonen, mens andre hadde forutsett denne utviklingen lenge. Selv her på avsidesliggende

BRAINS´ nyhetsblogg trenger du ikke å gå lenger enn et par uker tilbake for å se at fusjonen var iferd med

å bli overmoden. Fra første time etter offentliggjøringen av fusjonen har Dagens Næringsliv som ledende

medium innen nærlingslivsnyheter, insistert på å kalle fusjonen et oppkjøp. "Statoil kjøper Hydro, dermed

basta!" skrev finansredaktør Terje Erikstad i DN den 20.12. Dette med bakgrunn i at Statoils aksjonærer vil

eie 67.3 prosent og Hydro-aksjonærene 32.7 prosent av det nye selskapet. - Selskaper som kjøper faller

i verdi, mens aksjonærene i selskaper som kjøpes opp får en premie. Det er slik oppkjøp arter seg, skriver

Erikstad. Og riktig nok, etter at planene om fusjonen / oppkjøpet ble kjent mandag, steg Hydros aksje med

hele 20.6 prosent, mens Statoil falt med litt over én prosent. Når Hydro-sjef Eivind Reiten legger vekt på at

dette er en "likeverdig fusjon", mener kommentator Erikstad at dette er Hydros forsøk på å kapre den

offisielle versjonen. Den norske stat vil forøvrig eie 62.5 prosent av det nye selskapet, og kan komme til

å kjøpe seg ytterligere opp.

40 år med kortsiktighet (Kilde: Aftenposten 14.11.2006)

Det som på kort sikt kan synes optimalt for oljeselskapene, behøver ikke være det for det norske samfunnet.

Forvaltningen av de norske oljeressursene kan ha vært for kortsiktige. Dette skriver professor Knut Bjørlykke,

UiO, i en kronikk i Aftenposten i anledning 40-års jubileet for boringen av den første oljebrønnen på norsk

sokkel. Han peker på at en mer langsiktig forvaltning av ressursene kunne ha ført til jevnere beskjeftigelse

og større inntekter. Redusert takt på utlysning av nye blokker og utsettelse av produksjonen fra nye felter,

kunne ha dempet de store svingningene i oljevirksomheten. Olje er en begrenset ressurs, skriver Bjørlykke,

og det er få sedimentære bassenger som ikke er undersøkt, bortsett fra Arktis og Antarktis. I de siste

10 - 15 årene har man bare funnet nye felt tilsvarende en tredjedel av den oljen verden forbruker (ca. 85

millioner fat pr. dag eller 3.1 milliarder fat pr. år). Når de gjenværende reservene har holdt seg omtrent

konstant, skyldes dette at man hele tiden har oppjustert den mengde olje man antar kan utvinnes fra kjente

felt. Verdens totale utvinnbare oljeressurser har vært anslått til omtrent 1000 - 1500 milliarder fat olje, som

skulle rekke til 30 - 40 års forbruk etter dagens målestokk.

Som eksempel på unødige svingninger i den norske aktiviteten, nevner Bjørlykke situasjonen for inntil

2 - 3 år siden, da selskapene krevde lønnsomhet i nye prospekter tilsvarende 16 - 18 dollar per fat. Dette

førte til lave investeringer i leting og forskning. Fagfolk ble sagt opp og mange ble skremt fra å søke seg til

bransjen. Nå er det en enorm etterspørsel etter godt kvalifiserte ingeniører, geofysikere og geologer.

Bjørlykke mener det bør diskuteres en langsiktig oljepolitikk og samlet strategi når det gjelder energi.

Gutta fikk 11 milliarder!

De startet sitt hobbyprosjekt på et lite kontor over en pizza-sjappe i San Mateo i California for bare

ett år siden. I natt innkasserte Chad Hurley og Steve Chen 11 milliarder kroner etter at Google kjøpte deres

nettsted YouTube. Kongene av nettvideo laget et av verdens mest populære nettsteder, der alle kan legge ut

sine egne private videosnutter. Det er grunn til å regne med at kloninger av YouTube nå vil dukke opp som

paddehatter på nettet. (Kilde: IT-avisen 10.10.2006; vår kommentar).

Den som ler sist (Kilde: Dagens Næringsliv 20.09.2006)

For fem år siden flirte de fleste i bransjen av idéen om å bygge sirkelrunde oljerigger. Nå sitter de tre

gründerne i Sevan Marine med urealiserte aksjegevinster og opsjoner på over 500 millioner kroner.

Det runde konseptet for flytende produksjon og rigger har tatt offshoremarkedet med storm. En storkontrakt

med det brasilianske oljeselskapet Petrobras vil de nærmeste årene gi Sevan Marine inntekter på rundt fem

milliarder kroner, eller en dagrate på rundt 400 000 dollar på den nye riggen. Selskapet har to skrog for

flytende produksjonsskip under bygging og kommer til å skille ut og børsnotere riggvirksomheten i et eget

selskap under navnet Sevan Drilling.

Og oljeprisen i 2007 blir ... (Dagens Næringsliv 08.09.2006)

I neste uke møtes OPEC-toppene i Wien for å vurdere grep for å stanse den aller siste tidens fall i oljeprisen.

OPEC ønsker seg offisielt lavere og mer stabile priser, men usikkerheten i ekspertenes estimater er stor.

Ekspertenes snittprognoser for 2007 varierer mellom 55 og 70 dollar fatet, og de fleste mener at de siste

årenes vekst ikke vil fortsette. Trolig er det bare en storkonflikt mellom Iran og verdenssamfunnet som kan

opprettholde takten i prisstigningen. Til nå i år har snittprisen vært 67 dollar fatet, mot 54.5 dollar i fjor.

The law of diminishing space (Dagens Næringsliv 14.10.2006)

"Den tredje dagen ombord begynte jeg å føle det som i svært snevre kretser kalles "The law of diminishing

space" - jo mer tid du tilbringer ombord på en yacht, desto mindre begynner den å føles. Uansett hvor stor

den er. For å døyve kjedsomheten, serverte kokken Tony håndmassert, japansk okse, henrettet på en så

skånsom måte at skrekken ikke hadde satt seg i kjøttet. Liket var dandert på artisjokkpuré og svøpt i

hummerbernaise. Lunsjen, den frittgående kyllingen, var tatt inn om natten så den skulle slippe å sove ute.

Tomatene var sådd med frø som var mer enn 50 år gamle - fordi tomatene var bedre før. Det var ikke mulig

å be om en tannpirker uten at den ble servert med en orkidé. Midt i San Diegobukten måtte "Piano Bar" snu.

Skipets stabilisatorer hadde gått til helvete". (Journalist Eskil Engdal skildrer en båttur med den norskættede

mangemilliardæren Tim Blixeth, som startet med to tomme hender og tre esler).

Konfutsianske hinder

Kina satser massivt på forskning og utvikling for å knappe inn på Vesten og Japan. Men flere tusen år med

konfutsianisme og mange tiår med kommunisme gjør at kineserne kommer til å henge etter enda i mange år,

ifølge Zhou Dunren, professor i økonomi ved Fudan universitet i Shanghai. Fudan er et av Kinas tre beste

universiteter, og Zhou har undervist både i USA, i Lund og i Oslo. Da Deng Xiaoping tok over makten

i 1978, erklærte han at vitenskap og teknologi er de viktigste drivkreftene i et samfunn. Men fremdeles

utgjør forskning og utvikling bare 1.3 prosent av BNP i Kina. Landet ligger likevel på tredjeplass etter USA

og Japan i totale forskningsmidler. Et annet problem er den kommunistiske arven, som gjør at vellykkede

enkeltforskere ikke har fått den krediteringen som er vanlig i Vesten, men at belønningen har gått til arbeids-

plassen som helhet. I de senere år har det også vært mye juks med kopiering av vestlige resultater.

Nesten all nyere industri og teknologi er importert utenfra. Den relative intellektuelle fattigdommen er nå

kommet høyere på dagsorden i Kina ifølge Zhou, som lovpriser de stadig flere kineserne som kommer tilbake

etter fullførte studier i utlandet. Tidligere ble de flinkeste stort sett igjen i USA og Europa. Forøvrig er klassisk

konfutsiansk tenkning svært hemmende for vitenskapelig fremgang, mener Zhou. Konfutsianismen stimulerer

ikke til nyskapning, men ser nye ting som en potensiell trussel mot samfunnets orden. Det forskningsfeltet

der kineserne kanskje har gjort det best internasjonalt, er bioteknologi som stamcelleforskning, der Kina har

færre juridiske hinder enn f.eks. USA og Europa. (Kilde: Forskerforum 9/2006)

11. september: Kunst og tragedie

"11. september har forandret kunsten ved å forandre forståelsen av hva kunst er. Osama bin Laden er

ikke en kunstner. Han er en massemorder. Han har likevel fått oss til å se at forskjellen på terrorisme og

kunst ikke nødvendigvis er av estetisk art. Avantgardens politikk er heller ikke nødvendigvis forskjellig fra

terrorismens. Forskjellen er av etisk karakter. ... Men på Ground Zero ligger også andre lærdommer i dagen.

Det å ta etisk ansvar betyr faktisk ikke å falle inn i den etiske hovedstrømmen og forplikte seg på de normer

som gjelder i samfunnet forøvrig. Det handler heller om at kunsten er moralens virkelige vokter. En av de

viktigste begrunnelsene for kunstens autonomi er at den er stedet der moralen iakttas, problematiseres og

stilles til ansvar. For å iaktta moralen, må imidlertid kunsten stille seg utenfor den. Og dermed er kunsten

selv også fordømt". (Idéhistoriker og medieforsker Kjetil Jakobsen i Morgenbladet 8. - 14. september 2006).

  Mange så "djevelens ansikt" i dette autentiske pressebildet

                                                  fra brannen i Twin Towers 11. september 2001.

Olje: Verdensrekorden vil falle

Ta frem sykkelen. Dagens Næringsliv skriver ved middagstider at vi nærmer oss tidenes oljekrise.

Oljeprisen nærmer seg i stormfart den gjennomsnittlige prisen på 82.15 dollar fatet da verden opplevde

tidenes oljeprissjokk i kjølvannet av den iranske revolusjonen i 1980. Selv justert for inflasjon er prisen nå

godt over gjennomsnittet på 44.55 dollar under krisen i 1974, da den arabiske verden stanset oljeeksporten

til Vesten på grunn av vestlige lands støtte til Israel. Prisen på Nordsjøolje levert i juni vippet over 74 dollar

idag, og alle solemerker peker oppover også på forholdsvis kort sikt. (Kilde: DN 20.04.2006).

Bitter og ironisk Hamsun

Flere av Knut Hamsuns mest kjente brev er lagt ut til salg i Danmark. Ifølge den norske Hamsun-biografen

Ingar Sletten Kolloen er brevene av meget høy historisk og litterær betydning, og burde føres tilbake til Norge.

I et av sine brev til datteren Cecilia, 13. juni 1949, gir Hamsun en bitter og ironisk begrunnelse for hvorfor han

nekter å ha noe mer med sin kone Marie å gjøre, og mot slutten av brevet heter det:

 "Jeg skjønner det er ondt for Mama og dig og Ellinor og Gutterne - og det ikke er glædelig for mig selv heller

at jeg enda ikke er ute av verden, men her gaar jeg dessverre. Jeg begynder saa smaat at se Slutten paa mig

selv, de siste Maaneder har vært haarde, jeg dør litt efter litt, saa der er jo Haap for alle at jeg ikke lever evig.

Mama vil vedbli at Graate (av Raseri over at jeg ikke kreperer). Men hun har jo længe igjen til hun bliver 90

aar. Jeg ser ikke mere nu. Kjære Cecilia, velsigne dig, send dette til Ellinor saa jeg slipper at skrive til hende

ogsaa. Jeg er blit saa tosket og blind i Øinene. Din gamle Papa". (Kilde: Aftenposten 22.03.2006).

NTNU-studenter fikk 150 mill.

Fire studenter ved NTNU som startet det lille selskapet Falanx Microsystems AS for bare fem år siden,

har nå solgt til engelske ARM for 150 millioner kroner i kontanter. Falanx designer mikroprosessorer som

gir bedre levende bilder på mobiltelefonskjermer. Om et par år kan teknologien til Falanx bli å finne i 90

prosent av verdens mobiltelefoner og andre duppeditter med skjerm. Staben i Trondheim planlegges nå

utvidet fra 25 til rundt 50 medarbeidere. Alle i dagens bedrift er unge menn og de fleste er sivilingeniører.

Selv betegner de nerdefaktoren i selskapet som høy. For to år siden gikk Selvaag Venture Capital og

Alliance Venture inn med 20 mill. kroner i selskapet, og resultatet betegnes nå som "veldig hyggelig".

Mens gründerne får med seg 35 millioner kroner etter salget, kan ventureselskapene vise til en seksdobling

av sine investeringer. I tillegg beholder de andeler i den videre driften. ARM har forøvrig 1400 ansatte på 35

steder over hele verden, omsatte i 2005 for 2.7 milliarder kroner og leverer blant annet hovedprosessoren

i Apples iPod. Som nystartet bedrift i 2001 levde de ferske kandidatene på penger fra SND, men var forfulgt

av uhell og smalhans.  - Jeg fikk mat i julepresang og vinteren 2002 sov jeg i perioder på kontoret fordi jeg

ikke kunne betale strømregningen, forteller Borgar Ljosland.  - Jeg kan flire av det idag, men det var ikke

moro den gang, sier den nyslåtte mangemillionæren. (Kilder: Dagens Næringsliv og Adresseavisen

24.06.2006.

- Dette må vi rette på!

- Nerd-stempelet sliter dere også fortsatt med?

- Dessverre gjør vi det, fortsatt er det flest gutter som har vokst opp med tv- og dataspill, som søker til

yrket, om enn noe mindre enn tidligere. Og som en kvinnelig student sa: "Dette er ikke noe kult. Yrket er

spennende, men hadde vi løpt nakne rundt ville ingen av gutta sett på oss en gang". Det må vi også rette på,

sier Hoff. (Generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff, til Dagens Næringsliv 24.05.2006).

IT-folk avslørte Darwin

Forståelsen av variasjon som forutsetning for evolusjon og utvikling av nye arter, var ikke Darwins konsept

men John Stevens´. Stevens var professor ved Cambridge og Darwins mentor. Han var også en ivrig

plantesystematiker og har etterlatt et nå 160 år gammelt herbarium med over 10 000 planteprøver. Nå har

databaseanalytikere ved Cambridge gjennomgått samlingen og gjort oppsiktsvekkende funn. Etter at alle

data fra Stewens´ herbarium var flyttet over i en database, ble blant annet de ulike planteinnsamlernes

intensjoner rekonstruert, som for eksempel når to personer foretok innsamling av materiale samtidig.

Analysen viste at dokumentasjon av variasjon innen de enkelte artene var et vesentlig mål. Darwin unnfanget

med andre ord ikke hele evolusjonsteorien selv, men plukket opp tanker blant annet fra sin lærer. Dette

støtter tidligere forskning på Charles Darwins arbeid, som også tyder på at evolusjonslæren nærmest var

en overmoden teori på det tidspunkt den ble lansert.

(Kilde: Computerworld 16.05.2006 samt våre egne tillegg).

Avskriver kontinentaldriften

Professor Karsten Storetvedt ved Universitetet i Bergen har gjennom store deler av sin vitenskapelige

karriere båret på en alternativ teori til den allment aksepterte om kontinentenes drift. Hans alternative

oppfatning førte til så stor motstand innen den etablerte geofysikken, at Storetvedt til slutt måtte bytte

institutt, holde sine faglige reiser hemmelige og tåle telefonterror gjennom flere år. Storetvedts teori bygger

på paleomagnetiske data (den fossile magnetismens variasjon mellom kontinentene) og tar hensyn til de

mekaniske overflateeffektene av jordens ujevne spinn. I en ny bok "Når grunnlaget svikter" (2005) om sin

skjebne som annerledes tenkende innen det tunge, geofysiske fagmiljøet, retter han sterk kritikk mot det

han kaller geovitenskapenes vanetenkning, irrasjonalitet og føleri. Storetvedt er ingen hvem som helst innen

geofysikken. Han var den første skandinav som ble utdannet i moderne geofysikk og ble med det en ledende

fagperson på feltet i Norden. I mange år fortalte han om sine oppdagelser kun til sine hovedfagsstudenter.

 - Jeg visste at som annerledes tenkende ville konsekvensene for min karriere og mine verv bli store, sier

Storetvedt til Forskerforum. Men i 1986 hadde han avskrevet den rådende teorien om kontinentenes drift

fullstendig. Reparasjonene på den gamle teorien var blitt selve innholdet i vitenskapen, ingen hypoteser

kunne lenger predikeres og geovitenskapen hadde ingen funksjonell teori. Men da startet også

ubehagelighetene.

 - Vi bør ikke glemme at også naturvitenskap er en menneskelig aktivitet, og som sådan infiltrert av

dagliglivets politiske og psykososiale mekanismer. Kampen bak kulissene - om ære, posisjoner og penger

gir dermed god næring til det akademiske falskspillet. Slik sett er alle vitenskaper i samme båt, sier den

71 år gamle emeritusen, som fortsatt ikke er akseptert i de tunge fagmiljøene. Men han foreleser over hele

verden og hans kompetanse brukes av mange oljeselskaper. (Kilde: Forskerforum 6/2006).

Solgte Harley´en, kjøper REC-aksjer

Den forestående børsnoteringen av norske Renewable Energy Corporation (REC) blir en av de mest

spennende selskapsutvidelsene dette året. Over helsiders avisannonser blir selskapet nå forsøkt lansert

som en folkeaksje, der aksjene tilbys til 10 prosent rabatt. Dagens Næringsliv skriver idag om en av firmaets

arbeidere som nå har solgt sin Harley Davidson for å kjøpe aksjer. REC hadde i 2005 salgsinntekter på 2.5

milliarder kroner, og er ledende i verden på produksjon av superrent silisium og såkalte wafere, som er

løvtynne silisiumskiver (0.2 mm) til bruk i solceller. Produksjonen ble bygget opp etter at Hydro la ned

magnesiumfabrikken på Herøya i Porsgrunn, og mange av dagens 300 ansatte kommer derfra. I tillegg er

80 arbeidere fra nylig nedlagte Union i Skien på veg inn i bedriften. REC er iferd med å innta en ledende

posisjon i et marked som skriker etter alternative energiformer, og stadig flere får øynene opp for at dette

kan bli et nytt industrieventyr. (Kilde: Dagens Næringsliv  03.05.2006 samt våre egne synspunkter).

Skrekkscenario: 100 dollar fatet

En amerikansk analytiker har allerede antydet at en konflikt mellom Iran og USA som medfører at Iran

skrur igjen oljekranene, raskt kan bringe oljeprisen opp i over 100 dollar fatet. Det vil i så fall føre til et

økonomisk jordskjelv. Selv nøkterne norske analytikere antyder i dagens utgave av iMarkedet.no at det er

fremtidige begrensninger i forsyningene og ikke etterspørselen som kan komme til å drive oljeprisen mot

nye rekorder. Blodige kapringer på plattformer i Nigeria, uvær i Nordsjøen, sykloner i Australia og Irans

gjenopptagelse av atomprogrammet, bidro til at prisen på olje steg til nivåer over 69 dollar fatet i New York

i forrige uke.  - Hvis vi ser noen uker fremover, tror jeg vi kan se en pris på opp mot 75 dollar fatet, sier

Rune G. Kongstein i Norwegian Oil Trading. (Faktakilder: Dagens Næringsliv og iMarkedet 23.01.2006).

- Endre spillet, - angrip nedenfra!

Hva skjer egentlig når store, ledende og veldrevne selskaper plutselig bukker under? Hvordan kan

en ledelse som var så god, bli så elendig på så kort tid? Det er tema for forskningen til professor Clayton M.

Christensen ved Harvard Business School, som norske toppledere har betalt 5900 kroner for å lytte til under

Oslo Summit til uken. Christensen har innført begrepet "forstyrrende teknologier", og forklarer markedslederes

kollaps slik:  - Markedsledere er motvillige til å investere i lavteknologiske alternativer som retter seg mot nye

kundegrupper, når inntjeningen er større fra høgteknologiske produkter rettet mot eksisterende kunder.

Dermed åpnes det for mindre oppstartere som "angriper nedenfra".   - Det er veldig vanskelig å raskt gjøre

mindre lønnsomme ting, sier Christensen.  - Toyota angrep den "lavere" delen av det amerikanske

bilmarkedet i 1960-årene, mens GM fortsatte å lage større og større biler, og tapte markedsandeler.

Dette er også grunnen, mener Christensen, til at Apple ikke vil klare å holde sin ledende posisjon for mp3-

spillere over tid, fordi mindre aktører vil bruke de nye industristandardene på en billigere måte. Apple gikk

i sin tid på en klassisk smell da billige pc´er begynte å konkurrere med de første Mac´ene. Og Tandbergs

problemer med å selge dyre videokonferanse-systemer i konkurranse med billige web-kameraer, kan bli

en klassiker (vår anm.). - For å lykkes i konkurransen i et etablert marked må man endre spillet, og angripe

nedenfra, sier Christensen. (Kilde:Dagens Næringsliv  20.01.2006).

Største svindel verden har sett

- Dette er den største svindelen fra en forsker verden noen gang har sett, sier redaktør i The Lancet,

Richard Horton til Aftenposten. Redaktøren ved det prestisjetunge medisinske tidsskriftet mener det må

ha vært en katastrofal svikt i samarbeidet mellom juksemakeren Jon Sudbø og de 13 øvrige medforfatterne

på forskningsprosjektet som ble publisert i oktober. Det er på det rene at Sudbø har fabrikkert alle data i

undersøkelsen, og at enkelte feil-referanser i teksten er så åpenbare at ansvaret også vil bli liggende på

medforfatterne. Blant annet gjelder dette referanser til offentlige helsearkiver som ikke ble opprettet før

etter at Sødbø oppgir å ha avsluttet innsamlingen av data. (Kilde: Aftenposten 17.01.2006).

Vestlandet vil skvise NTNU

I fjor reiste 320 studenter fra Vestlandet for å begynne på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim.

Dette bekymrer næringslivet og utdanningsinstitusjonene i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og

Møre og Romsdal, ifølge dekan Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen (HiB). Høgskolene på Vestlandet

har nå gått sammen med Universitetet i Bergen om å kapre potensielle siv.ing.-kandidater, som ellers ville ha

satt kursen for landets beste og mest populære topputdanning (vår anm.). Fra høsten av skal høgskolene

tilby ulike mastergrader innen teknologi, som skal tilsvare den tradisjonelle sivilingeniørutdanningen og en

rekke andre teknologi- og ingeniørfag. (Kilde: Aftenposten 17.01.2006).

Britisk oljeproduksjon stuper

Britene nådde sin høyeste oljeproduksjon noensinne i 1999 med 2.9 millioner fat per dag.

For 2006 spår Det internasjonale energibyrået IEA at Storbritannia vil bidra med mindre enn 1.7 millioner

fat daglig. Produksjonen faller raskt og fører til speskulasjoner også om takten i norsk oljeproduksjon.

Hverken oljedirektør Gunnar Berge eller oljestatsråd Odd Roger Enoksen tror på en lignende skjebne

på norsk sokkel. Spådommen er at produksjonen skal holde seg på dagens nivå, rundt 3 millioner fat,

helt frem til 2010. Nye metoder for utpressing av olje og økte investeringer i leting og utvinning vil føre til

stabilitet, tror myndighetene. Først i 2013 forventer Oljedirektoratet at den norske produksjonen vil falle

under 2 millioner fat per dag. (Kilde: Dagens Næringsliv 13.01.2006).

Fotball-VM er reddet

Blant de mange nyhetene på verdens heteste arena for mobilnyheter, 3GSM-messen i Barcelona,

finner vi Samsungs første HSDPA-telefon og Nokias modell med innebygget WLAN. HSDPA er en

teknologi for enda høyere hastigheter enn det 3G-nettet kan gi idag. Samsung kaller det 3.5G, og har

allerede planene klare for 4G. Også Sony Ericsson lanserte en HSPDA-telefon denne uken. Nokias

WLAN-telefon gir muligheter for sømløs overgang mellom mobilnettet og trådløst internett.  - Folk krever

rett og slett konstant kontakt med nettet, sier representanter for Nokia. Til overmål vil Samsung allerede

før fotball-VM starte markedsføringen av sin SGH-P900/910, som er en TV-mobil med en 2.2 tommers

vridbar skjerm i 16:9-format. Forøvrig har bransjen selv kåret verdens beste mobiltelefon. Vinneren ble Nokia

8800, og juryen begrunnet valget med bruken av moderne urmaker- og gullsmedteknikker, tynn og elegangt

ståldesign og svært gjennomtenkte detaljer. (Kilde: Aftenposten 16.02.2006).

                   Samsung SGH-P900

Ikke student-Königsegg ennå?

Bilder av Königsegg CCX, den nye svenske superbilen, har sluppet ut av sekken før tiden, etter sigende

som følge av aktiviteten på det overivrige nettstedet for kommende ukes motormesse i Geneve. Studenter

fra NTNU i Trondheim er involvert i et designprogram for Königsegg, men det foreligger foreløpig ingen

opplysninger om at CCX er et resultat av studentdesign. Men hvem vet? Bilen skal ihvertfall være god for

å gjenerobre tittelen som verdens raskeste serieproduserte bil, etter at Bugatti Veyron skviset rekorden til

Königsegg CCR. Den nye CCX skal klare 380 km/t med sin V8 på over 800 hester (22.01.2006).

Den nye Königsegg CCX.

Statoils storhetstid over?

Det kan synes som et paradoks at Statoil-aksjen raste med 4 prosent etter at konsernsjef Helge Lund

la frem tidenes resultat den 13.02. Konsernet omsatte for over en milliard kroner hver dag i 2005 (totalt

393 mrd.) og overskuddet etter skatt kom opp i 30.7 mrd. Dette takket være den høye oljeprisen.

Men så inntreffer det pussige faktum at en høyere oljepris i 2006 kommer til å ramme produksjonen kraftig.

Årsaken til at produksjonen svikter ligger i klausuler i produksjonsavtaler i land som Algerie, Angola og

Aserbadsjan. Selv om detaljene i tekstene ikke er kjent, innebærer avtalene at Statoil har rett til færre

oljefat jo høyere oljeprisen er. Til nå har Statoil operert med en forutsetning om en oljepris på 30 dollar fatet,

som bare er halvparten av dagens pris. Dette fører til at avtalelandene tar større andel av oljen selv.

Omfanget av slike avtaler var ukjent for analytikerne, som dermed ser en langt svakere fremtid for Statoil.

I en bransje med stadig større utfordringer og stadig mer kostbare investeringer, mener enkelte nå at

selskapets storhetstid i aksjemarkedet kan være over. (DN og Aftenposten 14.02.2006).

Fra 2005:

Unngå mumbo jumbo! (Kilde: Dagens Næringsliv 28.10.2005)

Schibsted satser 60 millioner kroner på markedsføringen av den nye søkemotoren Sesam, som også

inkluderer en reklamefilm som spiller på hyttesex og peiskos, og som toppes med budskapet "Unngå

mumbo jumbo! Søk på Sesam.no". Sesams fremste fortrinn blir ifølge eierne at navnesøk gir både adresse,

telefonnummer, oversikt over vedkommendes styreverv, bilder av personen samt artikler om vedkommende

i norske aviser de siste 20 årene. Det finnes i dag rundt 100 millioner norske dokumenter på nett og Sesam

kan kombinere tjenester som brede nettsøk og telefonkatalogene. (Sesam gikk i 2007 nedenom så det sang).

Rosenborg elitistisk bydel

- Rosenborg er en liten elitistisk bydel i Trondheim, som har gitt navn til fotballklubben.

Trondheim er trollenes og laksens by. Nordmenn har en rik og variert kost, men har spesiell preferanse

for fisk, spesielt laks og bacalao. De er spesialister og stor eksportør av røkt laks, men har fornyet seg

med marinert laks. (Den spanske avisa AS foran RBKs hjemmekamp mot Real Madrid).

6.5 milliarder mennesker

Det er nå 6.5 milliarder mennesker på planeten, nesten fire milliarder flere enn for femti år siden.

FNs anslag er at tallet vil være rundt 9.1 milliarder mennesker i 2050.

(Prof. Jeffrey D. Sachs, Columbia University, i Dagens Næringsliv 14.11.2005).

Ung sjef skaper diskusjon

Umiddelbart etter at toppsjef Andrew Miller ble sparket fra Tandberg ASA, innsatte styret den 32 år gamle

Fredrik Halvorsen som ny konsernsjef. Halvorsen har jobbet i selskapet som finansdirektør i bare et halvt år

og kom fra en stilling i McKinsey som sjef for "corporate finance" i Sørøst-Asia. Han har ingen erfaring fra

teknologiutvikling eller videokonferansebransjen. Utnevnelsen har ført til forskrekkelse i enkelte kretser.

- Den nye sjefen mangler både bransjeerfaring og toppledererfaring, sier Thorvald Reinertsen som er sjef i

rekrutteringsbyrået A.T. Kearney. - Selv om man er faglig flink er det noe annet å sitte på toppen i et

børsnotert selskap, sier han. Andre innen rekrutteringsbransjen er uenig i denne vurderingen.  - Den lederen

som er god på en etappe i dag er ikke nødvendigvis den beste på neste etappe, sier karriererådgiver

Torleif Solstad.  - I en tid der markedene endrer seg raskt, teknologien utvikler seg raskt og bedriftenes

sykluser går stadig raskere, må vi venne oss til en annen dynamikk når det gjelder ledelse av selskapene.

Denne tenkningen har forlengst fått fotfeste ute, men her i landet henger vi etter, sier Solstad.  - Det som har

skjedd kan tyde på at styrets formann selv vil ta et sterkere grep fremover. Halvorsen kan vise seg å fungere

perfekt i spann med styreformannen, sier adm.dir. Øystein W. Løken i Mercuri Urval. Men de fleste synes å

mene at unge Fredrik Halvorsen må være en modig maur. (DN 20.12.2005).

Studenter fant kull

Det var fire innleide NTNU-studenter som gjorde jobben da Statoil nylig regnet seg frem til at kysten utenfor

Trøndelag har tre ganger større kullreserver enn det som til nå har vært kjent i verden. Estimatet er på 3000

milliarder tonn kull og betegnes som forsiktig.  - Hvis vi klarer å utnytte en halv prosent av disse kullreservene,

tilsvarer det mer energi enn all olje og gass på norsk sokkel, sier energirådgiver Olav Kårstad i Statoil Ny

Energi, som var leder for studentenes sommerjobbprosjekt. Studentene Trond Kristian Kalstø, Helene

Wendelbo, Kari Faksvåg og Halvor S. Bunkoldt Sæther analyserte data fra 600 brønner på 1.5 til 4 kilometers

dyp for å komme frem til konlusjonen. Nå har Statoil begynt arbeidet med å finne teknologi for å utnytte

energien. (Universitetsavisa 19.12.2005).

Norsk økonomi kan få sjokk

De samlede norske investeringene i olje og gass kan bli på hele 106 milliarder kroner i 2006

hvis mønsteret fra de siste ti årene holder seg. Dette mønsteret tilsier at virksomhetene i olje- og

gassnæringen systematisk undervurderer den faktiske pengebruken. I gjennomsnitt blir investeringene

13 prosent høyere enn de tror. Finansdepartementet legger til grunn at veksten i oljeinvesteringene i 2006

blir null, det vil si på 87 milliarder kroner. Hvis invester ingene likevel skulle bli på 106 milliarder vil norsk

økonomi få sjokk. En stor del av denne økningen vil lekke ut av landet i form av høyere import. Statistisk

sentralbyrå anslår denne importdelen til 39 prosent av de totale investeringene. Men resten av pengene

vil bli brukt i norsk økonomi og stimulere fastlandsøkonomien. Det er ikke bare oljeselskapene som har

problemer med å anslå egne investeringer. Finansdepartementet har de siste årene også undervurdert

denne særdeles viktige størrelsen. Det kan se ut som om historien vil gjenta seg i 2006. (DN 02.12.05).

Hasselblad med 22 megapixler

Digitalversjonen H2D av mellomformatkameraet H2, som fungerer både med film og som digitalkamera,

blir i høst lansert med 22 megapixler. Prisen vil ligge rundt 175 000 kroner, så der ryker nok studielånet

for mange ...  (Kilde: IT-avisen 31.08.2005).

Virtuell økonomi blir virkelig (Basert på en artikkel på forskning.no høsten 2005).

Stadig flere mennesker lever stadig større deler av sine liv i virtuelle verdener på internett.

Inne i kunstige verdener med tusenvis av spillere, bygger de sine fantasiliv med virtuelle ferdigheter,

verdier og skjebner. Folk bygger opp erfaringer, vennskap og materielle formuer i de grafiske dataspillene,

som i stadig sterkere grad ligner den virkelige verden. Stadig flere ser på den virtuelle verdenen som sitt

egentlige hjem. Nå etterlignes den økonomiske virkeligheten så bokstavelig, at det ikke lenger er noe klart

skille mellom virtuell og virkelig økonomi. Kjøp og salg av "spillvarer" og virtuell materiell status er blitt

virkelighet. Det finnes spillere som får hele sin virkelige inntekt fra handel og spekulasjon med verdier i

dataspill. På nettsteder som e-bay og Station Exchange (EverQuest) kan man få kjøpt alt fra virtuelle våpen

til hele personer med kamptrening og høg status. Dette er kjøp og salg med virkelige penger som kan komme

til å endre viktige strukturer i næringslivet. Det kan også få juridiske konsekvenser etter hvert som fenomener

som virtuell kriminalitet og manglende skatteregler melder seg. For hvem har myndighet i en verden som

ikke er noe sted?

Startside

For bedriftene

For kandidatene

     Påmelding

     Registrer din master

     Registrer din doktorgrad

Bedrifter geo/petro

Bedrifter i Norge

Nytt

Nyhetsarkiv

GeoBRAINS.com

www.brains.no             Copyright © 2012 BRAINS              Web Editor:  Tor Bollingmo             Last modified 18 May 2012